Utøver |
Idrett |
Overtredelse |
Tidspunkt |
Sak
|
Kristian Storsul Borgen |
Taekwondo |
Bruk av forbudt stoff |
2023 |
20. april 2023 meldte VG[6] og NRK[7] at taekwondo-utøveren Kristian Storsul Borgen hadde testet positivt for kokain under et stevne i Bulgaria Open i mars samme år. Utøveren erkjente å ha inntatt stoffet i fest-sammenheng og samtykket til suspensjon, fremsto som angrende og sa at han ville samarbeide med antidopingmyndighetene. Borgen fikk til slutt en straff på tre måneders suspensjon og returnerte til idretten vinteren 2023.[8]
|
Hadi Srour |
Boksing |
Bruk av forbudt stoff, brudd på meldeplikten |
2019 |
4. september 2019 meldte flere medier at bokseren Hadi Srour hadde testet positivt for EPO i juli samme år.[9] Srour stilte seg uforstående til resultatet og pekte bl.a. på at han ikke har tilgang til ressursene som må til for å injisere EPO.[10] Også etter at B-prøven ble bekreftet positiv, hevdet Srour at det "enten har skjedd en metodefeil hos dopingmyndighetene eller at han har vært utsatt for sabotasje".[11] Påtalenemda i Antidoping Norge kom i februar 2020 med sin innstilling,[12] og domsutvalget dømte 2. november 2020 Srour til 4 års utestengelse i tråd med innstillingen. Srour ble samtidig også dømt for brudd på meldeplikten.[13][14] Srour uttalte at han mente seg uskyldig dømt, og at han ville anke dommen.[15] TV2 meldte 14. september 2021 at anken var avvist og at dommen dermed ble stående.[16] Srour forsvant fra offentligheten en periode etter dommen for å fokusere på en ny utdannelse, og gjorde en delvis retur til idretten i 2024.[17]
|
Marcus Bryhnisveen |
Ishockey |
Bruk av forbudt stoff |
2018 |
21. september 2018 rapporterte Sarpsborg Arbeiderblad[18] at Sparta Sarpsborg-spilleren Marcus Bryhnisveen hadde testet positivt for et forbudt stoff en måned tidligere.[19] Stoffet var en form for testosteron,[20] og spillerens forklaring var at den positive testen trolig kunne skyldes et forurenset kosttilskudd.[21] Saken ble videresendt til påtalenemnda i Antidoping Norge,[22] som sendte en innstilling på fire års utestengelse til domsutvalget i Norges idrettsforbund.[23] Domsutvalget fulgte denne innstillingen og ila en dom på 4 år. Dommen ble anket til apellutvalget,[24] men ble opprettholdt og sonet frem til 2022, da Bryhnisveen uttalte at han ønsket å returnere til idretten.[25]
|
Therese Johaug |
Langrenn |
Bruk av forbudt stoff |
2016 |
13. oktober 2016 meldte en rekke medier at Therese Johaug hadde testet positivt på stoffet klostebol.[26][27][28] Skiforbundet meldte i en pressemelding at årsaken var at Johaug hadde brukt kremen Trofodermin på en solforbrent leppe hun pådro seg i Italia i slutten av august.[29] Ettersom det var landslagslege Fredrik Bendiksen som skaffet Johaug kremen og fortalte henne at den var lovlig å bruke, trakk han seg med umiddelbar virkning.[30][31] 19. oktober besluttet Antidoping Norge at Johaug skulle suspenderes i 2 måneder, ev. frem til domsavsigelsen.[32][33] Påtalenemnda i Antidoping Norge innstilte Johaug til suspensjon i 14 måneder.[34][35] 10. februar ble hun dømt til 13 måneders suspensjon av Domsutvalget ettersom hun hadde utvist ’’ubetydelig skyld’’, men ikke var ’’uten skyld’’ ettersom hun selv burde ha sjekket hva den omtalte kremen inneholdt og ikke stolt kun på legens råd.[36] Det internasjonale skiforbundet (FIS) anket dommen til CAS[37][38], som 22. august 2017 ila Johaug en endelig suspensjon på 18 måneder.[39] Saken medførte svært stor medieomtale[40][41] i de fleste norske medier, i tillegg til en bredere diskusjon om nyanser innenfor doping.[42][43] Johaug gjorde comeback i idretten i november 2018.[44]
|
Martin Johnsrud Sundby |
Langrenn |
Formelt brudd på dopingreglementet |
2016 |
20. juli 2016 kalte Norges Skiforbund inn til pressekonferanse, hvor det ble meldt at Sundby ble suspendert fra idretten i 2 måneder for brudd på dopingreglementet, etter en dom i CAS 11. juli. Han mistet også seierne i Tour de Ski og verdenscupen 2014/15. Sundby ble frikjent av det norske skiforbundet, men WADA anket dommen til CAS.[45] Årsaken til dommen var formelle feil rundt bruken av en reseptbelagt astmamedisin; Sundby hadde brukt den lovlige astmamedisinen Ventoline, men skulle ha søkt om medisinsk fritak for den spesielle typen inhalatoren han brukte, noe som ikke ble gjort. Skiforbundet meldte i en pressemelding[46] at bakgrunnen for saken var at de hadde en ulik oppfatning av reglene enn det WADA hadde, og forbundet påtok seg derfor "den fulle og hele skylden" for regelbruddet. Dette var også noe av grunnen til at CAS ila Sundby den mildest mulige straffen; samtidig gjorde domstolen det klart at det er den enkelte utøver som er ansvarlig for at reglene følges, og at Sundby derfor burde ha forhørt seg direkte med produsenten, WADA eller FIS.[47]
|
Ruth Kasirye |
Vektløfting |
Bruk av forbudt stoff |
2016 |
6. april 2016 ble Kasirye suspendert av Antidoping Norge etter at hun i januar hadde testet positivt for det forbudte stoffet meldonium.[48] Meldonium ble satt på listen over forbudte stoffer av WADA 1. januar samme år.[49] Kasirye hevdet at hun fikk stoffet under behandling av malaria da hun var i Uganda i desember 2015. Den 8. april 2016 opplyste Kasirye at hun ikke kom til å anke suspensjonen siden det uansett ikke var aktuelt å delta i konkurranser så lenge saken pågikk.[50] 12. august ble suspensjonen opphevet av Domsutvalget pga. saksbehandlingsfeil, men påtalenemnda i Antidoping Norge anket avgjørelsen.[51] Etter svært lang behandlingstid pga. flere store dopingsaker[52][53] ble Kasirye i juni 2017 dømt til 2 års utestengelse, med fratrekk på 10 måneder og 16 dager for avtjent suspensjon og forsinkelser i saksbehandlingen. Domsutvalget mente at Kasirye ikke hadde jukset med vilje, men at hun burde ha gjort mer for å sjekke hvilken medisin hun faktisk fikk under behandlingen i 2016.[54][55] Endelig punktum i saken ble satt da anken ble trukket i august 2017.[56]
|
Marius Lode |
Fotball |
Bruk av forbudt stoff |
2015 |
I oktober 2015 meldte flere medier at Bryne-spilleren Marius Lode hadde testet positivt på det forbudte stoffet Ritalin før kampen mot Sogndal i mai samme år. Lode godtok dommen på ett års suspensjon, og forklarte den positive testen med at han hadde tatt stoffet i forbindelse med en skoleeksamen.[57][58] Etter sonet dom returnerte Lode til fotballen, og fikk bl.a. sin landslagsdebut 24. mars 2021.[59]
|
Vegard Robinson Bugge |
Sykling |
Bruk av forbudt stoff |
2015 |
8. juli 2015 meldte en rekke medier at syklisten Vegard Robinson Bugge hadde avlagt positiv dopingprøve for stoffet terbutalin.[60][61][62] Bugge innrømmet overtredelsen og ledelsen i sykkellaget Team Sparebanken Sør forklarte den positive testen med at stoffet stammet fra en type astmamedisin Bugge tidligere hadde hatt tillatelse til å bruke, men som han i 2015 ikke lenger hadde en slik formell tillatelse for. UCI dømte Bugge til en utestengelse på 4 måneder[63]; i formildende retning gjaldt at stoffet ikke var prestasjonsfremmende. Bugge ble løst fra kontrakten med sykkellaget etter dommen.[64]
|
Erik Tysse |
Kappgang |
Bruk av forbudt stoff |
2010 |
20. juli 2010 hasteinnkalte Norges Friidrettsforbund til en ekstraordinær pressekonferanse hvor de skulle presentere en nyhet "av høy viktighet", kun seks dager før EM i friidrett. Nyheten viste seg å være at Erik Tysse hadde avlagt positiv urinprøve til IIAF etter et løp i Giovanni i Italia i mai. Både A- og B-prøven var positive, og innholdt rester av CERA, et tredjegenerasjons bloddopingpreparat, også kjent som EPO. CERA er et syntetisk stoff som kroppen ikke kan produsere uten tilførsel av eksterne substanser.[65] Tysse bedyret sin uskyld, og mente at dopinganklagene var grunnløse.[66] Tysse ble utestengt i to år som følge av dopingdommen. Han begynte å konkurrere igjen etter at dommen var ferdig sonet.[67]
|
Lars Bystøl |
Skihopping |
Bruk av forbudt stoff |
2008 |
I januar 2009 meldte flere medier[68][69][70] at skihopperen Lars Bystøl ifm. et Norgescuprenn i november 2008 hadde avlagt en positiv dopingprøve for stoffet tetrahydrocannabinol (THC), som finnes i cannabis. Bystøl bekreftet den positive testen overfor Se og Hør, og understreket at det dreide seg om et ikke-prestasjonsfremmende middel. Bystøl ble dømt til en suspensjon på 4 måneder, men la uansett opp som hopper før sesongstart 2009.[71][72]
|
Camiro |
Sprangridning |
Bruk av forbudt stoff |
2008 |
21. august 2008 rapporterte flere medier[73][74][75] at hesten Camiro (ridd av Tony André Hansen) hadde fått startnekt i OL-finalen i sprangridning for bruk av det forbudte stoffet capsaicin: en positiv A-prøve ble avlagt 17. august. Etter at også B-prøven ble funnet positiv,[76] ble det norske laget fratatt bronsemedaljen i lagkonkurransen, og Hansen ble suspendert i 4 måneder.[77]
|
Gudrun Anette Høie |
Bryting |
Brudd på meldeplikten |
2007 |
I mars 2007 meldte flere medier at bryteren Gudrun Høie som første norske utøver var anmeldt til Domsutvalget i NIF av Påtalenemnda i Antidoping Norge for brudd på meldeplikten, etter å ha fått fire advarsler i løpet av 13 måneder.[78][79] Høie reagerte sterkt på anmeldelsen og mente at den var en invasjon av privatlivet. Det ble også understreket at Høie ikke hadde avlagt noen positiv dopingtest og da heller ikke var anmeldt for dette.[80] Påtalenemnda ønsket en suspensjon på ett år, men domsutvalget pekte på formildende omstendigheter og ila Høie i april 2007 en dom på 6 måneders utestengelse.[81][82] Høie mente at dommen var for streng og anket til appellutvalget med ønske om å få den redusert til 3 måneder, men dommen ble opprettholdt.[83][84]
|
Sveinung Fjeldstad |
Fotball |
Bruk av forbudt stoff |
2004 |
14. mai 2004 rapporterte bl.a. VG og Bergensavisen[85][86] at Ham-Kam-spilleren Fjeldstad hadde avlagt positiv dopingprøve for anabole steroider. Han ble med dette den første norske eliteseriespilleren som ble tatt for doping. Fjeldstad innrømmet å ha tatt noen "oppkvikkende" piller, og frasa seg retten til å få testet B-prøven.[87] Spilleren ble utestengt i to år[88][89] og mistet kontrakten med Ham-Kam.[90] Han returnerte til fotballen i 2006, for 2.-divisjonsklubben Gjøvik-Lyn.[91]
|
Nils Engevik |
Løping |
Bruk av forbudt stoff |
2000-3 |
I mars 2002 rapporterte VG at Engevik hadde testet positivt for testosteron.[92] Prøven ble tatt under halvmaraton i Oslo i september 2001. Engevik innrømmet bruken av stoffet og ble trodd på at det var et engangstilfelle, men innrømmet senere[93][94] at han jevnlig dopet seg i perioden 2000-2003. Han ble utestengt fra idretten på livstid i 2006.[95][96]
|
Fritz Aanes |
Bryting |
Bruk av forbudt stoff |
2000 |
1. oktober 2000, under OL i Sydney, ble det offentliggjort at Aanes hadde testet positivt på det forbudte stoffet nandrolon (det samme stoffet som Stian Grimseth hadde testet positivt for like før lekene) etter bronsekampen i OL.[97] Aanes mente at også han måtte ha fått i seg stoffet gjennom et kosttilskudd,[98] og gikk til sak for å bli frikjent. Av idrettsdomstolen i Norge ble han dømt til 6 måneders utestengelse fra all idrett, men voldgiftsretten i Lausann i Sveits utvidet dette til 15 måneder.[99] Aanes gjorde comeback og deltok i flere internasjonale mesterskap etter endt soning, før han la opp i 2008.
|
Stian Grimseth |
Vektløfting |
Bruk av forbudt stoff |
2000 |
16. september 2000 ble det kjent at Grimseth hadde avlagt en positiv dopingprøve under et internasjonalt stevne på Vigrestad to uker tidligere.. Prøven inneholdt spor etter det anabole steroidet nandrolon. Grimseth bedyret sin uskyld, og la forklaringen til forurenset kosttilskudd, etter å ha tatt kosttilskuddet Ribose.[100][101] Selv om han fikk støtte av Olympiatoppens toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, ble han hjemsendt før han fikk konkurrere i OL i Sydney. 9. mai 2001 ble Grimseth dømt av domsutvalget i Norges Idrettsforbund (NIF). På grunn av formildende omstendigheter ble dommen på 6 måneders utestengelse. Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) holdt en strengere linje, men reduserte straffen fra 24 til 15 måneders utestengelse etter et møte 5. juli. Grimseth inngikk et forlik med kostholdsprodusenten i 2006, og anså seg med dette for renvasket.[102][103]
|
Kjell Ove Hauge |
Kulestøt og diskos |
Bruk av forbudt stoff |
1998 |
30. juli, i forkant av friidretts-NM, avholdt Hauge en pressekonferanse på Toppidrettssenteret i Oslo, etter å ha avlagt en positiv dopingprøve.[104] Han innrømmet bruk av methandienon, et anabolt steroid som også kalles Dianabol. På den samme pressekonferansen beklaget han det han omtalte som et feilvalg i forbindelse med en muskelavrivning i høyre lår, og meddelte at han tok konsekvensen av dette ved å legge opp som toppidrettsutøver. Hauges tilståelse medførte at Idrettens domsutvalg reduserte straffen med seks måneder, fra 24 til 18.[105][106]
|
Aham Okeke |
Sprintløp |
Bruk av forbudt stoff |
1994, -95 og 2006 |
Okeke har blitt tatt for doping tre ganger; første gang var før EM i Helsingfors i 1994, hvor han testet positivt for pseudoefedrin og ble dømt til 1 måneds utestengelse. Året etter ble han tatt for testosteron, og ble utestengt i 2,5 år. Han returnerte til idretten etter endt soning. Okeke ble tatt for doping for tredje gang i 2006, etter å ha testet positivt for testosteron. Han innrømmet forholdet og la opp som løper, men ble uansett utestengt fra idretten på livstid.[107][108][109]
|
Georg Andersen |
Kulestøt |
Bruk av forbudt stoff |
1991 |
Andersen tok sølv i VM i Tokyo i 1991, men etter at en prøve han hadde avlagt en måned før mesterskapet viste seg å være positiv for anabole steroider, ble han fradømt medaljen.[110] Han ble først suspendert i to måneder, og i januar 1992 ble det klart at den endelige utestengelsen var på ett år. Andersen bedyret sin uskyld og anket dommen til appellutvalget, men suspensjonen ble stående.[111][112]
|
Stein Olav Krosby |
Skøyteløp |
Bruk av forbudt stoff; skade idrettens arbeid og anseelse |
1988 |
I januar 1988 avslørte Dagbladet at Bjørn Nyland i Innsbruck hadde fått en pakke av den russiske løperen Nikolaj Guljajev, som skulle leveres til Krosby.[113] Pakken viste seg å inneholde 800 piller med methandrostenolon.[114] Krosby innrømmet å ha vært delaktig i langing av de forbudte stoffene, men ikke å ha brukt stoffene selv. Senere innrømte han ett tilfelle av dopingbruk fra 1986.[115][116] Krosby fikk først minimumsstraffen for dopingmisbruk på to års utestengelse fra idrett for overtredelse av paragraf tre i Idrettsforbundets lover.[117] Dopingsaken ble anket til Appellutvalget i Norges Idrettsforbund som økte utestengelsen til 2 1/2 år pga. langersaken, som kom i tillegg til bruken av forbudte stoffer.[118] Krosby kom aldri tilbake som toppidrettsutøver etter utestengelsen.
|
Lars Arvid Nilsen |
Kulestøt |
Bruk av forbudt stoff |
1987 og 1992 |
Nilsen ble første gang tatt for doping i USA i 1987 for bruk av anabole steroider og det vanndrivende stoffet probenecid. Han fikk en suspensjon på 2 år. Da han på nytt testet positivt for steroider i 1992 ble han utestengt fra idretten på livstid.[119]
|
Jan Sagedal |
Kulestøt |
Bringe idretten i vanry; bruk av forbudt stoff |
1987 og 1992 |
Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere.[120] Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget. Sagedal avga sin andre positive dopingprøve i 1992, for det forbudte stoffet metandienon. På grunn av den tidligere saken ble han utestengt fra all idrett i 4 år.[112]
|
Kåre Sagedal |
Sleggekast |
Bringe idretten i vanry |
1987 |
Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med sin bror og tre andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[112]
|
Trond Ulleberg |
Kulestøt |
Bringe idretten i vanry |
1987 |
Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[112]
|
Arne Pedersen |
Kulestøt |
Bringe idretten i vanry |
1987 |
Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[112]
|
Tor Heiestad |
Viltmålskyting |
Bruk av forbudt stoff |
1986 |
Moss Dagblad meldte den 21.10. 1986[121] at Skytterforbundet hadde fått beskjed fra Den internasjonale skytterunion at det hadde blitt funnet rester av norefedrin i en prøve han hadde avlevert under verdensmesterskapet i Øst-Tyskland september samme år. Heiestad forklarte at han hadde tatt medisinen Rhinex S mot forkjølelse og tett nese, uten da å være klar over at tablettene inneholdt det forbudte stoffet. Skytteren mistet VM-tittelen fra mesterskapet, og ble i januar 1987 dømt til utestengelse i 6 måneder.[122][123] Dommen ble i april 1987 opprettholdt av Domsutvalget i Norges Idrettsforbund, dog det ble kommentert at utvalget hadde valgt å frikjenne Heiestad (pga. at stoffet ikke ble ansett som prestasjonsfremmende) om det ikke hadde vært for at Rønneberg-saken på samme tidspunkt satte presedens for at slike saker også kunne medføre suspensjon.[124][125][126]
|
Morten Rønneberg |
Tennis |
Bruk av forbudt stoff |
1986 |
Regjerende Norgesmester Rønneberg ble i april 1986 dømt til ett års suspensjon for kokainmisbruk. Saken var oppe til behandling i apellutvalget, og deres avgjørelse om å dømme utøveren på tross av at stoffet ikke hadde prestasjonsfremmende effekt satte presedens og fikk konsekvenser for behandlingen av saken til skytteren Tor Heiestad.[127][128][129] Da han ble arrestert for narkotikabesittelse i Oslo, hevdet Rønneberg at narkotikabruk i tennis var utbredt.[130]
|
Dag Erik Pedersen |
Sykling |
Bruk av forbudt stoff |
1981 |
Pedersen var den første norske syklisten som ble tatt for doping da han i mai 1981 testet positivt på det forbudte stoffet efedrin under England Rundt, etter å ha brukt en medisin som senere viste seg å inneholde stoffet. Dag Erik Pedersen, den gangen 21 år gammel, ble utestengt i én måned for episoden.[131]
|
Knut Hjeltnes |
Kulestøt og diskos |
Bruk av forbudt stoff |
1977 |
Hjeltnes ble i 1977 den første norske idrettsutøver som ble tatt for doping. Han testet positivt for bruk av anabole steroider og innrømmet bruken. Han ble utestengt fra idretten i ett år.[132][133]
|