Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Linjekoordinater

Linjen y = 2 - x/2 i planet har ikke-homogene linjekoordinater (-1/2, 2).

Linjekoordinater benyttes i analytisk geometri til å angi retning og posisjon for en rett linje i planet eller rommet på samme måte som vanlige punktkoordinater benyttes til å angi posisjonen til et punkt.

Linjekoordinater ble innført av Julius Plücker på midten av 1800-tallet. I dag benyttes de innen robotikk og CAD.

Rette linjer

En linje i planet med kartesiske koordinater {x, y } kan beskrives ved ligningen y = ax + b. Her angir a stigningstallet og b gir skjæringspunktet med y-aksen der x = 0. Dermed kan (a, b ) sies å være koordinatene for slike linjer på samme måte som (x, y ) er koordinatene til et punkt.

Mens den lineære ligningen y = ax + b beskriver punkt langs en rett linje med koordinater (a, b ), kan man også betrakte den når punktet (x, y ) holdes fast. Løsningene vil da gi koordinatene (a, b ) for alle linjer som går gjennom dette punktet.[1]

En kurve i planet fremkommer når punktkoordinatene oppfyller en ligning f(x,y ) = 0 som har en løsning y = y(x). Alternativt kan man anta at kurven kan uttrykkes ved en parameter t  slik at x = x(t) og y = y(t). På samme måte vil løsningen til en ligning g(a,b ) = 0 mellom de to linjekoordinatene kunne skrives på parameterform som a = a(t ) og b = b(t ). Den beskriver de rette linjene y = a(t )x + b(t ) som utgjør en linjeskare. De danner omhyllingskurven som tilsvarer ligningen mellom de to linjekoordinatene.[2].

Homogene koordinater

De to linjekoordinatene (a, b ) i planet er mangelfulle da de ikke kan beskrive linjer parallelle med y-aksen. Det kan gjøres ved å innføre en tredje koordinat slik at en rett linje skrives som

Nå vil linjekoordinatene (u, v, w ) kunne angi alle linjer med både retning og posisjon i planet. Men multipliseres de med en konstant k, vil (ku, kv, kw ) angi den samme linjen som (u, v, w ). De sies derfor å være homogene linjekoordinater av samme type som benyttes i projektiv geometri.[3]

Som et eksempel har linjen y = 2 - x/2 de homogene linjekoordinatene (1/2, 1, -2) som er ekvivalent med (1, 2, -4) eller (-3, - 6, 12) og uendelig mange andre verdier.

Projektivt plan

I det projektive planet RP2 definerer to punkt en linje på samme måte som at alle linjer har et skjæringspunkt. Linjer som skjærer hverandre uendelig langt borte, erstatter parallelle linjer i euklidsk geometri. Hvert punkt kan entydig angis ved tre homogene punktkoordinater (x, y, z ). Mens punkter som ligger i det uendelige fjerne, er gitt ved z = 0, kan punkter i den endelige delen av planet angis ved å velge z = 1 da disse koordinatene er homogene.[3]

Ligningen for en rett linje i dette planet er gitt ved

der (u, v, w ) ≠ (0, 0, 0) er de tre homogene linjekoordinatene for linjen. Punkter i det uendelige fjerne ligger på linjen (0, 0, 1), mens x-aksen er gitt ved linjen (0, 1, 0) og y-aksen har linjekoordinatene (1, 0, 0).

Linjer i rommet

På parameterform kan en linje i rommet skrives som r = nt + r0 hvor vektoren n angir dens retning og punktet r0  ligger på linjen. Når rommet har tre dimensjoner, behøves det derfor i utgangspunktet 3 + 3 = 6 variable eller koordinater for å spesifisere den. Men retningen n behøver bare to koordinater, mens punktet r0  kan flyttes til andre punkt på samme linje. Det har derfor også en mindre frihetsgrad slik at man i alt har 2 + 2 = 4 uavhengige linjekoordinater i tre dimensjoner.

Plücker bestemte disse koordinatene fra linjens projeksjoner på to av de tre kartesiske koordinatflatene. Velges disse å være xz- og yz-planene, er projeksjonene gitt ved de to ligningene

hvor (r, s, ρ, σ ) er Plücker-koordinatene for den tredimensjonale linjen.[4]

Disse koordinatene kan bestemmes ved å angi to punkt x = (x1,x2,x3) og y = (y1,y2,y3) som ligger på den. Plücker kunne uttrykke resultatet ved komponentene til de to vektorene n = x - y og m = x × y. Her gir n retningen i rommet til linjen, mens komponentene til m angir størrelsen av projeksjonene på de tre koordinatflatene av trekanten som punktene x og y danner med origo. Denne vektoren inneholder derfor informasjon om avstanden til linjen fra origo. Man har dermed r = nx/nz, s = ny/nz, ρ = - my/nz og σ = - mx/nz slik at de seks komponentene (n; m) = (nx, ny, nz; mx, my, mz) kan betraktes som homogene linjekoordinater. Men de er ikke uavhengige av hverandre da vektoren m alltid er vinkelrettn som følger fra definisjonen av det vektorielle kryssproduktet. Det gir Plücker-betingelsen m ⋅ n = 0 og derfor effektivt bare fire frie koordinater.[5]

Projektivt rom

Hvis hvert punkt x i det tredimensjonale, projektive rommet RP3 beskrives ved fire homogene koordinater (x0,x1,x2,x3), vil punkter i den endelige delen tilsvare verdier som vanligvis beskrives ved å ta x0 = 1. De seks Plücker-koordinatene for en linje gjennom to punkt x og y kan da finnes fra den antisymmetriske matrisen P = (Pij ) med elementer

De tidligere koordinatene gjenfinnes ved å sette x0 = y0 = 1 som gir n = (P10,P20,P30) og m = (P23,P31,P12). Plücker-betingelsen tilsvarer at determinanten det P = 0.[5]

Et plan i rommet kan beskrives ved ligningen u1x1 + u2x2 + u3x3 + u0 = 0 med bruk av ikke-homogene koordinater. Her angir vektoren u = (u1,u2,u3) retningen til planets normal, mens u0 er en konstant. Sammen utgjør de fire homogene koordinater for planet. I det projektive rommet er derfor planet beskrevet ved ligningen

som viser at (u0,u1,u2,u3) er homogene koordinater for planet. Koordinatene for skjæringspunktet mellom planet og linjen P = (n; m) er nå gitt ved

som gir x0 = - nu og x = nu0 - m×u. Hvis linjen er parallell med planet, vil vektorene n og u stå vinkelrett på hverandre slik at det skalare produktet nu = 0. Da er den homogene koordinaten x0 = 0 som betyr at skjæringspunkt ligger i det uendelige fjerne.

Dualitet

Ligningen for et plan i det projektive rommet er symmetrisk ved ombytte av de homogene koordinatene for punkt og plan. Dette danner grunnlaget for dualitet som er av sentral betydning i projektiv geometri.[5]

På samme måte som to punkt definerer en linje i planet, vil også to plan med koordinater (u0,u) og (v0,v) entydig spesifisere en skjæringslinje. Dens retning vil være gitt ved kryssproduktet n = u×v som inngår i en ny Plücker-matrise Q = (Qij ) for linjen. Da punkter (x0,x) på denne ligger på begge planene, må man ha ux + u0x0 = 0 og vx + v0x0 = 0. Sammen gir de betingelsen mx = 0 der m = uv0 - vu0. Dermed har man de duale Plücker-koordinatene Q = (n;m) hvor betingelsen nm = 0 er oppfylt.

De enkelte komponentene til den duale Plücker-matrisen kan nå finnes fra det antisymmetriske produktet

der n = (Q23,Q31,Q12) og m = (Q10,Q20,Q30). Ved dualitet kan man herfra beregne koordinatene (u0,u) for planet som en vilkårlig linje Q = (n;m) danner med et annet punkt (x0,x),

Mange andre, geometriske relasjoner mellom punkter, linjer og plan i rommet kan finnes ved tilsvarende metoder.[4]

Referanser

  1. ^ F. Klein, Elementarmathematik vom höheren Standpunkt aus, Verlag von Julius Springer, Berlin (1925).
  2. ^ R. Tambs Lyche, Matematisk Analyse I, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1961).
  3. ^ a b R. Fenn, Geometry, Springer-Verlag, London (2001). ISBN 1-85233-058-9.
  4. ^ a b J. Plücker, Neue Geometrie des Raumes gegründet auf die Betrachtung der geraden Linie als Raumelement, Teubner, Leipzig (1868).
  5. ^ a b c D. Pedoe, A Course of Geometry for Colleges and Universities, Cambridge University Press, London (1970). ISBN 0-521-07638-2.

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9