|
Lennox Lewis
Lennox Claudius Lewis (født 2. september 1965 i West Ham i London i England) er en tidligere britisk tungvektsbokser. Han har jamaicanske foreldre, og bokset for både Canada og England. Hans karriere har vært svært suksessrik med bare to tap. Sammen med Vitalij Klitsjko, Evander Holyfield og Muhammed Ali er Lewis én av fire boksere som har vært verdensmester tre ganger. AmatørkarriereLewis begynte med boksing i en alder av tolv år etter at familien flyttet fra England til Canada. Han debuterte som amatør mot en bokseren Razor Ruddock, og tapte. I amatørkarrieren tapte han også mot cubaneren Juan Gonazales. Han kvalifiserte seg imidlertid for Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Lewis ble nummer fem etter å ha tapt mot amerikaneren Tyrrell Biggs på poeng. Under Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea vant Lewis vant hver kamp frem til finalen, der han møtte amerikanske Riddick Bowe. Lewis lå klart bak efter første runde, men åpnet godt i annen, og Bowe måtte ta stående telling. Dommeren avsluttet kampen efter en stående telling nummer to, og Lewis vant gullmedaljen i super-tungvektsklassen. Dommerens avgjørelse var imidlertid kontroversiell. Profesjonell karriereEfter olympiaden startet han sin profesjonelle karriere. Karrieren hans ble svært suksessrik, og rommet kun to tap, mot Hasim Rahman og Oliver McCall. Begge disse bokserne beseiret han i et senere returoppgjør. Lewis har beseiret mange svært gode boksere, deriblant Evander Holyfield, Shannon Briggs, David Tua, Ray Mercer, Vitalij Klitsjko og Mike Tyson, som ble fullstendig utklasset da de to møttes i et stort oppgjør i 2002. Lewis' høyde (196 cm) og rekkevidde, kombinert med hans taktikk, smidighet og hurtighet, gjorde ham til en svært vanskelig motstander. I 2004 la han opp, fortsatt som regjerende mester. Gjennombruddet kom i tittel elimineringskampen mot canadieren Razor Ruddock. Ruddock, som nettopp hadde gått to kamper mot Mike Tyson, var storfavoritt. Ruddock gikk i canvasen i første runde, men stilte i annen, der Lewis definitivt slo ham ut. Lewis var klar for tittelkamp og skulle møte vinneren av Evander Holyfield mot Riddick Bowe. Lennox Lewis ble WBC-verdensmester i 1993 da Bowe nektet å møte ham. Bowe valgte heller å forsvare tittelen mot Michael Dokes. WBC nektet å anerkjenne Bowe som mester, og gav beltet til Lewis, som mottok tittelen mens han ferierte på Jamaica. Lewis forsvarte så tittelen mot Tony Tucker, landsmannen Frank Bruno og Phil Jackson. Men han ble slått ut i annen runde av den da relativt ukjente Oliver McCall på hjemmebane i London Arena. Derved ble kampen mot Bowe, som var tillyst for mars 1995, avlyst. I 1996 bokset Lewis mot amerikaneren Ray Mercer. Kampen var meget jevn og begge bokserne tok mange slag. To av dommerne hadde Lewis ett og to poeng foran, mens den siste hadde uavgjort. Avgjørelsen førte til massiv pipekonsert blant publikum i Madison Square Garden i New York. Han gjenerobret tittelen i en returkamp mot McCall i 1997. McCall som hadde hatt store rusproblemer, brøt sammen i ringen og nektet å forsvare seg. Kampen ble avbrutt og erklært teknisk knockout da McCall hadde begynt å gråte, og var tydelig preget av personlige problemer. I 1999 Møtte Lewis Evander Holyfield for å avgjøre hvem som var ubestridt verdensmester. Holyfield bragte med seg WBA- og IBF-titlene, mens Lewis var tittelforsvarer for WBC. Lewis dominerte kampen, men dommerne hadde uavgjort. Omkampen i november samme år var langt jevnere, men Lewis vant på poeng og ble Storbritannias første ubestridte verdensmester på over hundre år. Efter å ha forsvart tittelen tre ganger var Lewis storfavoritt da han møtte amerikaneren Hasim Rahman i Sør-Afrika i 2001. Den sammeligningsvis ukjente Rahman var viet lite håp, men kampen ble jevn. I femte runde sendte en høyre fra Rahman Lewis i gulvet. I returkampen i Las Vegas samme år erobret Lewis tittelen for tredje gang da han slo Rahman knockout med en høyre hook i fjerde runde. I 2002 møttes Lennox Lewis og Mike Tyson. Etter å ha slåss på pressekonferansen i New York, hvor Tyson innrømmet å ha bitt Lewis i leggen, sto kampen 8. juni 2002 i the Pyramid Arena i Memphis. Tyson åpnet aggressivt, men ble gradvis utklasset utover i kampen og knocket ut i åttende runde. Lewis gikk sin siste kamp i Los Angeles i 2003 mot ukraineren Vitalij Klitsjko. Kampen vippet begge veier, men Klitsjko ledet 58 mot 56 på alle dommerkortene da kampen ble stoppet av dommeren, siden Klitsjko hadde fått et stort kutt over øyet. Lewis ble erklært som vinner og la opp som verdensmester. Lewis er også kjent for sin entusiasme for sjakk.[4] Han er utnevnt til medlem av Order of Canada og kommandør av Order of the British Empire. Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
