Leif Bøgh
Leif Bøgh (født 20. april 1871 i Bergen, død januar 1945 i Madrid) var en norsk diplomat. SlektHans foreldre var bankdirektør Odin Emil Henrikssen (1834–1910) og Marie Bøgh (født 1838). Etternavnet Bøgh tok han i 1900. Han ble i 1903 gift med Lydia Jeanette Hansine (Lily) Heiberg (1876–1950),[2] dattera til professor Hjalmar Heiberg (1837–1897) og søster til maleren Jean Heiberg.[3] De fikk datteren Emmy i 1904.[4] LivEtter examen artium 1889 og cand.jur. 1894, var han i 1895 edsvoren fullmektig ett års tid, hos sorenskriver Bøgh i Søndre Søndmøre. Derpå var han sekretær ved generalkonsulatet i Hamburg i 1896 og studietur til Paris ut 1897.[5] Fra 1898 var han i Indredepartementet, først som kopist og fra 1900 i utenriksavdelingen. Fra 1903 var han visekonsul i den franske havnebyen Le Havre, fra 1905 konstituert generalkonsul i København og fra 1906 visekonsul i Rotterdam. Fra 1909 til 1926 var han i Antwerpen, først som konstituert visekonsul, men han ble generalkonsul.[6] Fra 1926 var han chargé d'affaires ved Norges legasjon i Madrid, forfremmet til sendemann fra 1930. Der forble han til sin død i januar 1945.[7] I 1911 fikk han St. Olavs Orden, ridder av første klasse, «for embetsfortjeneste», og var da blitt norsk generalkonsul i Antwerpen. I 1923 ble han forfremmet i St. Olavs Orden. Referanser
|