Lea Grundig
Lea Grundig (født 23. mars 1906 i Dresden; død 10. oktober 1977 i Dresden – født: Lea Langer) var en tysk maler og grafiker av jødisk opprinnelse. Liv og virkeBakgrunnLea Langer vokste opp i en jødisk familie i gamlebyen i Dresden. Hun var kusine til Fred, Max og Josef Zimmering, og likeså til Hans og Max Dankner og til Bruno Goldhammer. Som ung pike gjorde hun opprør mot den jødisk-ortodokse holdningen hun fant i sin familie. Hun begynte studier ved Kunstakademiet i Dresden i 1923, og etablerte seg som bohem med venstresympatier - og giftet seg med kollegaen Hans Grundig. Hun meldte seg inn KPD i 1926 og var med på å stifte «Assosiasjonen av bildende kunstnere (asso)». KunstnerinneHun laget verksykluser med titler som: «Harzburger Front», «Unterm Hakenkreuz» (Under hakekorset), «Der Jude ist schuld!» (Jøden er skyldig), «Krieg droht!» (Krig truer), «Im Tal des Todes» (I dødens dal) og «Ghetto». I 1933 ble hun gitt utstillingsforbud, og i mai 1936 ble hun arrestert. Hun ble internert fra mai 1938 til desember 1939, havnet i flyktningleir i Slovakia i 1940, men ble deportert. Hun dro i eksil til daværende Palestina (1941) og bodde en tid i flyktningleir og senere Haifa og Tel Aviv. Etter noen måneder i Praha (1958), fikk hun et professorat i Dresden i 1949. Hun reiste mye, og besøkte Folkerepublikken Kina, Kambodsja og Cuba. Tross forsøk fra partiledelsen på å henge henne ut som «formalist» i 1951, ble hun medlem av Akademie der Kunst (DDR) i 1961. Hun ble med i forskjellige styrer og ble gitt hederspriser og æresdoktorat ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1972). I 1975 og 1976 ble der holdt retrospektivutstillinger i Dresden og Berlin. Verk
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|