Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Lars Pinnerud

Lars Pinnerud
Født18. august 1700
Furnes
Død1762
Ringsaker
BeskjeftigelseGårdbruker og treskjærer
EktefelleKjersti Jensdatter Strammerud
SøskenErik Kolstrup
NasjonalitetNorsk

Lars Pinnerud (født 18. august 1700, død 1762) var en norsk treskjærer.

Lars Pinnerud var den fremste av trekjærerne i treskjærermiljøet i Hedmark i første halvdel av 1700-tallet. Hans arbeider finnes for det meste i Hedmark og Oppland, og han fikk stor betydning for senere treskjærere i dette området. Ikke minst fikk han stor innflytelse på utviklingen av treskurden i Gudbrandsdalen.

Lars Pinnerud vokste opp på Pinnerud og delvis hos sin stefar på Lundby i Furnes. Han kjøpte selv Vallum i Vang i 1735, og fra 1737 overtok han bygselen på Lundby etter halvbroren. Han var gjennom hele sitt liv gardbruker ved siden av virket som treskjærer.

Fra andre halvdelen av 1600-tallet av hadde det vært et treskjærermiljø i Hedmarksbygdene, med Johannes Skråstad som den sentrale. Utover på 1700-tallet var det mange som skar akantusskurd, blant annet Jens Strammerud og Erik Kolstrup.

Pinnerud ble i 1731 gift med Kjersti Strammerud, datter til Jens Strammerud. Lars Pinnerud må ha lært mye om treskjæring fra ham, og kan også ha lært noe av Erik Kolstrup, som var en eldre bror av Pinnerud. Pinnerud må også ha lært mye av arbeidene til Kristianiabilthuggeren Lars Borg, slik han kjente dem fra Fluberg kirke, Ringsaker kirke, Ringebu kirke og Sør-Fron kirke.

Pinnerud er mest kjent for sine kirkelige arbeider. De eldste kjente er inventaret til Østsinni kirke i Nordre Land fra 1725. Han skar kirkeinventar med rik akantusdekor, men var åpen for nye impulser og stivnet ikke i en fast stil, selv om arbeidene hans er lett gjenkjennelige. Pinneruds akantus er flatere og ikke så plastisk som Borgs, men er velkomponert og med flittig bruk av detaljer som bladkranser og blomster og med lange, spisse nesten gotifiserende bladformer. Figurskjæringen er noe hjelpesløs, og røper den manglende utdannelsesbakgrunnen som skiller bygdehåndverkere fra de bymessig utdannede håndverkere.

Påvirkningen fra Lars Borg er tydelig i mange av Pinneruds arbeider. De første av hans prekestoler er polygonale, slik Borgs prekestol i Fluberg kirke er, mens prekestolen i Veldre kirke ble rund, påvirket av Borgs sylindriske prekestol i Ringsaker kirke.

Gjennom arbeidet med prekestolen i Dovre kirke fra omkring 1736 har Pinnerud fått stor betydning for utviklingen av akantusskurden i Gudbrandsdalens folkekunst. Prekestolen er av samme hovedtype som Lars Borgs prekestol i Sør-Fron kirke fra 1703, men med et noe forenklet, mer oversiktlig bladverk. Pinneruds arbeider er en forutsetning for Jakob Klukstads senere arbeider i Nord-Gudbrandsdalen.

Pinneruds åpenhet for nye impulser kommer fram i arbeidet med altertavlen i Fluberg kirke. Den er en portaltavle, ikke etasjedelt slik Pinneruds vanlige altertavletype var. Johannes Friederich Ehbischs altertavle fra 1730-årene i Vor Frue kirke i København ble forbildet for altertavlen i Fluberg. Proporsjonene ble noe forskjøvet, men komposisjonen er den samme. Pinnerud, som til vanlig hadde en frodig bruk av akantus i sin treskurd, har i Fluberg laget en altertavle der akantusen kun finnes i søylenes korintiske kapiteler. Tavlen er en arkitektonisk oppbygget ramme for et maleri, ikke et rent treskjærerarbeid.

Kiste fra Storlien, nå på Maihaugen

Pinneruds viktigste profane arbeid er en kiste fra Storlien i Veldre, nå på Maihaugen. Den viser en sikker hånd både i detaljer og i helheten.

Litteratur

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9