|
Lars Bentsen
Lars Martinius Bentsen (1838–1919) var en norsk venstrepolitiker, skolemann og gårdbruker. Han drev folkehøyskole i Stjørdal og var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1877–1888 og 1895–1900. Liv og virkeHan vokste opp på Birkeland som sønn av gårdbruker Bent Gundersen og hustru Gunhild Osmundsdatter. Han giftet seg i 1869 med Kamma Thyra Severine Fleischer, datter av kjøpmann Fredrik Ludvig Fleischer i Fredrikstad. Etter Holt seminar underviste han ved allmueskoler i Østre Aker og Fjære og ved Fredrikstad borgerskole. Han ble også utdannet reserveoffiser.[3][4][5] I Aker kom han i berøring med den grundtvigske bevegelsen, især gjennom Olaus Arvesen og Christopher Bruun. I 1867 dro han på studiereise til København, egentlig for å forberede seg på å overta svigerfarens forretning. Bentsen ble imidlertid så sterkt grepet av grundtvigianerne at han avtalte med H.K. Foosnæs, som han møtte på Christen Kolds folkehøyskole, å opprette den første folkehøyskolen i det nordenfjelske Norge. Fra 1868 holdt de folkehøyskole på Ree og senere Østre Husby i Stjørdal. Foosnæs flyttet tilbake til Beitstad i 1872, og Bentsen drev folkehøyskolen alene frem til 1876.[3][6] I 1869 kjøpte Bentsen gården Kvithammer av apoteker Hirsch.[5] Bentsen ble en av foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, etablerte gårdsmeieri, tok i bruk gressfrø, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som potetopptaker.[7] Mellom 1887 og 1893 forpaktet han bort gården i Stjørdal og drev møllebruk i Vestre Moland.[3][4] Bentsen var blant de velhavende i Stjørdal, men stod bondestanden nært.[8] Bentsen var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1872–1882, fra 1874 som medlem av formannskapet.[3][4] I sin tid i Vestre Moland var han også medlem av herredsstyret og formannskapet samt formann i skolestyret. Han var medlem av skolelovskommisjonen som gjorde forarbeidet for folkeskoleloven av 1889.[4] Bentsen var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1877–1888 og 1895–1897, og møtte fast for statsråd Peter Holst fra februar 1898 og ut 1900.[4] Bentsen arbeidet mest med skolesaker i Stortingets kirkekomité. Han tilhørte «det rene Venstre» og støttespillerne til Johan Sverdrup. Han var blant «de tretti tyranner» som i 1880 drev frem det såkalte 9. juni-vedtaket, som endelig stadfestet statsrådenes møteplikt i Stortinget. Bentsen var kompromissløs i statsrådssaken, og ble derfor holdt utenfor riksretten i 1883. Han var også blant de seks venstremennene som stemte imot kompromisset som tillot Sverdrups regjeringsdannelse i 1884.[3] I 1898 ble han bestyrer ved Kristiania offentlige blindeskole (Blindeinstituttet), og han solgte Kvithammer året etter.[5] I 1902 kjøpte han storgården Sulerud i Eidsberg, som sønnen Thorvald Bentsen drev frem til han fikk skjøte på den i 1912.[3][4][5] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
