Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Kratersjø

Kratersjøen Crater Lake i Oregon i USA.

En kratersjø er en innsjø som har blitt dannet inni et vulkansk krater, kaldera eller maar. Fordypningen fylles med nedbør og danner en stadig dypere innsjø fram til en likevekt har blitt oppnådd mellom vann som tilføres og vann som forsvinner på grunn av fordampning, drenering og i noen tilfeller også utstrømming over kraterkantens laveste punkt. Kratersjøer som dekker aktive vulkanske skorsteiner er ofte kjent som vulkanske innsjøer, og vannet i disse er vanligvis surt, mettet med vulkanske gasser, uklare og med en sterk grønnlig farge. Innsjøer som ligger i sovende eller utdødde vulkaner består vanligvis av ferskvann. Sikten er ofte ekstremt god på grunn av mangelen på innstrømmende elver og sedimenter.

En velkjent kratersjø er Crater Lake i Oregon i USA. Den befinner seg i kalderaen til Mount Mazama, og navnet er derav litt misvisende. Det er den dypeste innsjøen i USA med en dybde på 594 m. Crater Lake får tilførsel av vann utelukkende fra regn og snø, og har ingen inn- eller utstrømming på overflaten og har derfor det klareste vannet av alle innsjøer i verden.

Katmai Lake i Alaska i USA sett fra luften i 1980.

Den høyeste vulkanen i verden Ojos del Salado (6 891 moh) har en permanent kratersjø som er rundt 100 m i diameter og ligger i en høyde av 6 390 m på den østre siden av vulkanen.[1] Dette er trolig den høyestliggende innsjøen i verden.

På grunn av det ustabile miljøet eksisterer kratersjøer ofte bare periodisk. Kalderasjøer kan i motsetning være store og bestå i lang tid. For eksempel ble Lake Toba dannet av et vulkanutbrudd for rundt 70 000 år siden, og har et areal på over 1 000 km²

Selv om mange kratersjøer er svært naturskjønne kan de også være dødelige. Gass som ble frigitt fra Lake Nyos tok i 1986 livet av 1 800 mennesker ved kvelning, og andre kratersjøer slik som Mount Ruapehu sin har ofte har medvirket til ødeleggende laharer.

Innsjøer kan også dannes i nedslagskratere, men disse blir vanligvis ikke omtalt som kratersjøer unntatt i noen få frittstående tilfeller. Eksempler på slike innsjøer er blant annet Lake Bosumtwi i Ghana, Manicouagansjøen i Canada og Siljan i Sverige.

Kratersjøer av betydning

Navn Land
Lake of Albano Italias flagg Italia
Blue Lake Australias flagg Australia
Lake Bolsena Italias flagg Italia
Lake Bracciano Italias flagg Italia
Crater Lake USAs flagg USA (Oregon)
Cuicocha Ecuadors flagg Ecuador
Chonji Nord-Koreas flagg Nord-Korea / Folkerepublikken Kinas flagg Kina
Volcán Irazú Costa Ricas flagg Costa Rica
Kapoho Crater USAs flagg USA (Hawaii)
Mount Katmai USAs flagg USA (Alaska)
Kelut Indonesias flagg Indonesia
Kerið Islands flagg Island
Kurile Lake Russlands flagg Russland (Kamtsjatkahalvøya)
Medicine Lake Volcano USAs flagg USA (California)
Lake Mashu Japans flagg Japan
Lake Nemi Italias flagg Italia
Nemrut Tyrkias flagg Tyrkia
Newberry Volcano USAs flagg USA (Oregon)
Lake Nyos Kameruns flagg Kamerun
Mount Pinatubo Filippinenes flagg Filippinene
Mount Ruapehu New Zealands flagg New Zealand
Soufrière Saint Vincent og Grenadinenes flagg St. Vincent
Taal Lake Filippinenes flagg Filippinene
Lake Taupo New Zealands flagg New Zealand
Lake Tazawa Japans flagg Japan
Lake Toba Indonesias flagg Indonesia
Lake Towada Japans flagg Japan
Lake Vico Italias flagg Italia
Lake Wenchi Etiopias flagg Etiopia

Referanser

  1. ^ «Andes – Ojos del Salado 6893m» (på engelsk). Andes Website. Arkivert fra originalen 27. april 2007. Besøkt 16. august 2007. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9