Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Konya

Konya
Mevlana Museum i Konya
LandTyrkias flagg Tyrkia
ProvinsKonya
StatusBy
Grunnlagt700 f.Kr. (Julian)
TidssoneEET
Retningsnummer332
Areal41 001 kvadratkilometer
Befolkning2 232 374[1] (2019)
Bef.tetthet54,45 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.1 019 meter
Nettsidewww.konya.bel.tr
Politikk
BorgermesterTahir Akyürek
Posisjonskart
Konya ligger i Tyrkia
Konya
Konya
Konya (Tyrkia)
Kart
Konya
37°52′22″N 32°29′32″Ø

Konya-provinsens plassering i Tyrkia

Konya (eller Koniah, Konieh, Konia og Qunia; førtyrkisk navn Iconium, Konya) er en by i Tyrkia på den anatoliske høyslette. Den hadde i 2000 en befolkning på 742 690 og er hovedstaden i provinsen Konya, som er Tyrkias største provins hva areal angår.

Konya er en by fra antikken. Ifølge Det nye testamente skal Apostelen Paulus ha besøkt byen. Byen regnes også som fødestedet til den legendariske helgenen Tekla av Ikonium.

Fra 1097 til 1243 var den hovedstad for de seldsjukkiske tyrkiske sultanene av Rum, skjønt det kom midlertidig under korsfarerne Godfred av Bouillon (august 1097) og Fredrik Barbarossa (18. mai 1190).

Konya nådde høydepunktet i velde og rikdom mellom 1205 og 1239 da sultanene kontrollerte hele Anatolia, Armenia, deler av Midtøsten foruten Krim. I 1219 ble byen fylt av flyktninger fra Khoresm-riket i Persia. Da flyktet unna de fremadstormende mongolene som hadde nedkjempet sjahen av Khoresm, Muhammad II. I 1243 ble også Konya erobret av mongolene. Byen forble hovedstad for en tyrkisk marionettstat under den mongolske krigsherre Möngke Khan.

Etter sultanatet Rums fall var Konya et emirat fra 1307 til 1322, da byen ble erobret av karamanidene. I 1420 ble Karaman erobret av Det ottomanske rike og i 1453 ble Konya provinshovedstad for den ottomanske provinsen Karaman.

Både Saladin og den ottomanske sultan Selim II bygde moskéer i Konya.

Referanser

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9