Konsentrasjonsevne

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Konsentrasjonsevne er evnen til konsentrasjon, en begrensning av oppmerksomheten som er nødvendig for at man bevisst skal kunne styre sine tanker og handlinger.

Konsentrasjonsevne består av tre faktorer:

• 1) Fokusering. Avgrensning av mengden sanseinntrykk og tankeprosesser.
• 2) Utholdenhet. Evne til å holde på oppmerksomheten på en hendelse tilstrekkelig lenge.
• 3) Delt oppmerksomhet. Evne til å være bevisst om flere samtidige hendelser, uten at disse forstyrrer oppmerksomheten omkring det man har valgt som er mest vesentlig akkurat nå.

Konsentrasjonsevnen er avhengig av en mengde prosesser som foregår i store deler av hjernen. Disse er blant andre:

Hjernestammefunksjoner som grad av våkenhet (arousal) og evne til å sortere ut og moderere sanseinntrykk.

Perseptuelle og kognitive funksjoner i storhjernen for å bearbeide informasjon og forstå oppgaven.

I dette ligger også hukommelsesfunksjoner, korttidsminne og langtidsminne, som grunnlag for kategorisering, generalisering og symboldannelse. Mellomhjernen og hippocampus deltar i lagringen av informasjon i langtidsminnet og også i automatiseringen av forskjellige mentale prosesser.

Høyre hjernehalvdels kapasitet til å bearbeide en stor mengde samtidig informasjon er vesentlig for den generelle oppmerksomheten.

Pannelappene står for tidsopplevelse og intensjon, nysgjerrighet og evne til å styre tanker og handlinger, planlegge aktiviteter og ha strategier for å løse problemer.

Motivasjonen påvirkes av lysten i sysselsettingen. Disse følelsene av lyst eller ulyst stammer fra det limbiske i de indre delene av tinninglappene. Motivasjonen styres også av tidligere erfaringer, tiltroen til egne evner til å løse oppgaven, selvtilliten.

En vanlig årsak til konsentrasjonsvansker er et manglende samsvar mellom individets evner og de motoriske, perseptuelle og kognitive kravene en står overfor. Situasjonen kan da bli vanskelig siden situasjonen må analyseres gjennom individets persepsjonforstyrrelser. Persepsjonforstyrrelser (sanseforstyrrelser) innebærer ofte vansker med å velge ut inntrykk, å se bort fra alt uvesentlig, noe som gir mange forstyrrende momenter.