Knut Sønstevold

Knut Sønstevold
Født		20. des. 1945[1] (79 år) Oslo[1]
Beskjeftigelse		Musiker, komponist, professor
Nasjonalitet		Sverige Norge

Knut Sønstevold (født 20. desember 1945 i Oslo) er en norsk fagottist og komponist. Som komponist konsentrerer han seg om sjangeren elektronisk musikk.

Han har utgitt flere plater, både som soloartist og sammen med andre.^[2]

Han er bror til harpist Elisabeth Sønstevold og sønn av komponistparet Maj Sønstevold og Gunnar Sønstevold.

Sønstevold spilte først klarinett. Fra 1960 til 1968 studerte han sammen med resten av familien ved Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien. Hans fag ble fagott og komposisjon, og hans hovedinstrumentlærer var solofagottist i Wiener Philharmoniker, professor Karl Öhlberger.^[3]

Sammen med sin søster debuterte han med et verk av Vivaldi i Universitetets Aula i januar 1968.

Fra 1969 til 1971 var han ansatt i Danmarks Radios symfoniorkester som alternerende solofagottist.^[4] Deretter flyttet han til Utrecht, hvor han studerte ved Instituut voor Sonolgie^[4] under Werner Kaegi. Han tilbragte ett år i Utrecht, og fordypet seg under oppholdet i elektronisk musikk. Som komponist står han bak en rekke verker i denne sjangeren, blant annet kombinasjoner med spolebånd.

I Ny Musikk-avdelingen ved Kongsberg Jazzfestival i 1972 fremførte han verket Modulation i duett med hornisten Odd Ulleberg. Det samme verket ble senere fremført under Festspillene i Bergen.

I 1974 fortsatte han studiene i elektronisk musikk under Miklós Maros ved Electronic Music Institute.

Fra 1972 til 1980 var han ansatt som solofagottist ved Stockholms Filharmoniska Orkester. I 1980 ble han engasjert som solofagottist i Sveriges Radios orkester. I Stockholm ble han også med i Stockholms Blåsekvintett, fikk de svenske rikskonsertenes debutstipend, og opptrådte sammen med i Fylkingen, som var et kjent, svensk ensemble som turnerte både i Europa og i USA. Han ble senere med i det tyske Merlinensemblet, og i 1992 ble han innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han ansatt som professor ved Kungliga Musikhögskolan, men startet først å undervise i 1981.

• 1997 – Den svenske Kristallen, en pris utdelt av Reimer musikforlag, for å ha fremmet moderne musikk

• The Virtuoso Bassoon (Bis, 1992); sammen med Eva Knardahl, Eva Nordwall, Gunilla von Bahr og Lucia Negro.^[2][5]
• Lyriskt! (Nosag Records, 1995). Med Hagersten Motet Choir. Verker av ulike komponister.
• Fagotto con Forza (Phono Suecia); med svenske musikere.
• Fagotissimo (Daphne Records, 1998); med svenske Stefan Lindgren piano. Verker av ulike komponister.
• Plays Karlheinz Stockhausen (Nosag Records, 2001)