Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Knut Strompdal (1881–1954) fra Velfjord var en norsk folkeminnesamler og skribent.[2]
Han skrev på nynorsk og var en ivrig forkjemper for nynorsk og dialektord.
Liv og virke
Gårdsdrift
Strompdal var bonde på farsgården Strompdal i Velfjord[3], som i 1964 ble en del av Brønnøy kommune.
Folkeminnesamling
I 1923 ble han tildelt et stipend fra Norsk Folkeminnesamling som bidro til at han kunne utvide innsamlingen av folkeminne, som han allerede var i gang med.[3] For det meste samlet han stoff fra Helgeland, men han dro også til Saltdal i nord og Namdalen i sør. I 1929–1939 ble det utgitt tre bind av materialet han hadde samlet inn; dette er bare en liten del av alt materialet han totalt registrerte.[3] Det meste av samlingen han etterlot seg befinner seg på Institutt for folkloristikk[hvor?].[3]
Velfjord historielag
Strompdal var en av stifterne av Velfjord historielag, som er i besittelse av kopier av mye av hans arkivmateriale.[3]
Samisk liv og virke
Endel av Strompdals nedtegnelser om samenes liv og virke ble utgitt i 2009 under tittelen Samane i helg og yrke.[3]
Botanikk
I 1940 ble Strompdals beskrivelse av rundt 600 ulike planter publisert under tittelen «Planteliste for Velfjord» i bind 80 av Nytt magasin for naturvidenskapene.[3]
^«Folkeminnessamlaren Knut Strompdal». Helgeland Arbeiderblad. Vefsn. 15. juni 1967. «Berre ein gong møtte eg den kjende folkeminnessamlaren Knut Strompdal frå Velfjord. [---] Det som har gjort Knut Strompdal kjend over heile Helgeland, ja, i visse krinsar over hele landet, er det kolossale arbeidet hans for å samla gamalt frå Helgeland folkeminne, om ein vil.»
^abcdefg«Knut Strompdal». Litteraturnett Nord-Norge. Besøkt 9. januar 2025. «Han tok også tidleg til med å samle folkeminne, og i 1923 fekk han stipend frå Norsk folkeminnesamling til innsamlingsarbeidet. Og dei neste 30 åra, frå 1923 til 1953, gjorde han fleire reiser kvart år for å samle inn tradisjonsstoff, særleg i Namdalen og på Helgeland. Som eit resultat av samlarferdene gav Norsk Folkeminnelag ut tre bind av Gamalt frå Helgeland, i 1929, 1938 og 1939. | Knut Strompdal hadde god kontakt både med folk i distrikta og med fagfolk. Store delar av det innsamla materialet frå åra 1923 til 1954 blei gitt til Institutt for folkloristikk. Velfjord historielag har kopi av dette materialet. Strompdal samla også mykje stoff om samane sitt liv og virke. I 2009 blei dette materialet gitt ut i verket Samane i helg og yrke.»
