Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Kenneth Clark

Kenneth Clark
Kenneth Clark rundt 1918
Født13. juli 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død21. mai 1983[5][1][6][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Hythe (England)
BeskjeftigelseKunsthistoriker, historiker, universitetslærer, skribent, TV-programleder, kurator, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset (1969–1983)
  • styreleder (Independent Television Authority, 1954–1957)
  • museumsdirektør Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Winchester College
Wixenford School
George Washington Educational Campus
EktefelleElizabeth Jane Martin (1927–)[7]
Comtesse Nolwen de Janzé (1977–)[7]
Partner(e)Janet Stone[8]
FarKenneth MacKenzie Clark[9]
MorMargaret Alice McArthur[9]
BarnAlan Clark[9]
Colette Clark[9]
Colin Clark[9]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtChurch of St Peter and St Paul, Saltwood
Medlem av
7 oppføringer
British Academy
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Roxburghe Club (19371983)[10]
Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Académie des beaux-arts
Utmerkelser
8 oppføringer
Kommandørridder av Order of the Bath
Fellow of the British Academy
Serena Medal (1955)
Order of the Companions of Honour
Order of Merit
Kommandør av Æreslegionen
Kommandør av Finlands løves orden
Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester (1959)
IMDbIMDb

Kenneth Clark (1903–1983) var en britisk kunsthistoriker. Han regnes som en av en av de mest innflytelsesrike kunsthistorikere i sin generasjon og utgav en rekke bøker om kunsthistorie, deriblant om Leonardo da Vinci. Han ble viden kjent etter at han ledet den historiske dokumentarserien CivilisationBBC i 1969.[11]

Han ble født Kenneth Mackenzie Clark i London som enebarn i en velstående familie.[12]

Clark ble utdannet under Bernard Berenson i Firenze. Han var direktør for National Gallery i London i 1934–1945 og hadde stilling som æresprofessor ved Oxford i 1946–1950 og 1961–1962. Han ble tidlig kjent som en fremstående skribent, men gjorde også en vitenskapelig innsats. Han har fremholdt John Ruskin som en av sine viktigste inspirasjonskilder.[13]

Clark ble adlet allerede i 1938 og ble utnevnt til Life peer i 1969.[14]

Referanser

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 9566, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Clark, Kenneth (MacKenzie), Lord Clark of Saltwood, oppført som Kenneth (MacKenzie) Clark, Lord Clark of Saltwood[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, oppført som Kenneth MacKenzie Clark, Baron Clark, The Peerage person ID p19114.htm#i191132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 8738, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Lord Kenneth CLARK OF SALTWOOD, CTHS person-ID 121815, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12063[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p19114.htm#i191132, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ charlessaumarezsmith.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.roxburgheclub.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Hall, James (16. mai 2014). «Kenneth Clark: arrogant snob or saviour of art?». the Guardian (på engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  12. ^ «Kenneth M. Clark». biography.yourdictionary.com (på engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  13. ^ Stourton, James (2016). Kenneth Clark : life, art and civilisation. London. s. 22. ISBN 978-0-00-749341-8. OCLC 966515913. 
  14. ^ «Subscribe to read | Financial Times». www.ft.com. Besøkt 18. september 2022. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9