Karl Lachmann

Karl Lachmann
Født		Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann 4. mars 1793[1][2][3][4] Braunschweig[5][2]
Død		13. mars 1851[6][1][2][3] (58 år) Berlin[7][2]
Beskjeftigelse		Lingvist, oversetter, klassisk filolog, universitetslærer, germanist, klassisk filolog, filolog, skribent
Utdannet ved		Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leipzig
Far		Karl Ludolf Friedrich Lachmann
Søsken		Friedrich Lachmann Heinrich Lachmann Wilhelm Lachmann
Nasjonalitet		Brunswick-Wolfenbüttel (–1807)
Gravlagt		Dreifaltigkeitskirchhof II
Medlem av		Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1844–)[2]
Signatur
Karl Lachmann på Commons

Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann (født 4. mars 1793 i Braunschweig, død 13. mars 1851 i Berlin) var en tysk filolog.

Lachmann studerte først i Leipzig, så i Göttingen under Georg Friedrich Benecke. I 1818 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Königsberg. Fra 1825 var han professor i latinsk og tysk filologi i Berlin. Han var en nær venn av Jacob og Wilhelm Grimm.

Sammen med Benecke regnes Lachmann som grunnleggeren av den historisk-kritiske utgiverpraksis. Fastsettelsen av tekstene var tidligere skjedd på rent subjektivt grunnlag, men Lachmann innførte faste normer, både for klassisk og gammeltysk litteratur. Hans utgaver av Hartmann von Aue, Wolfram von Eschenbach og Walther von der Vogelweide regnes som klassikere innenfor den germanistiske utgivelseshistorien.