Karl Harrer
Karl Harrer (født 8. november 1890, død 5. september 1926) var en sportsjournalist som sammen med Anton Drexler og Gottfried Feder grunnla Deutsche Arbeiterpartei (DAP), som var forløperen til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Grunnleggelsen av Deutsche ArbeiterparteiHarrer var sportsjournalist i Münchner Beobachter, som siden 1918 var eid av det antisemittiske Thule-Gesellschaft, som beskrev seg «uavhengig avis for nasjonal og folketro politikk» (undertittel). På oppdrag av sjefredaktøren og grunnleggeren av Thule-Gesellschaft, Rudolf von Sebottendorf, engasjerte Harrer seg i oppbyggingen av Deutsche Arbeiterpartei,[1] som skulle influere arbeidere fra sosialdemokratiske og kommunistiske miljøer med antisemittiske og folkenasjonale ideer. Den 5. januar 1919 ble han partiets første formann („Reichsvorsitzender“). Anton Drexler ble formann for München-gruppen. Til stede var ca 24 personer, overveiende jernbanearbeidere fra Drexlers krets av kolleger.[2] Maktkamp med Drexler og HitlerKarl Harrer hadde plan om å lede DAP som et hemmelig selskap med Thule-Gesellschaft som forbilde. Dette kolliderte både med Anton Drexlers og med Adolf Hitlers oppfatning (han ble medlem 19. oktober 1919). De mente at partiet måtte nå ut til massene. Mot slutten av 1919 ble rivaliseringen mellom Harrer og Hitler åpen; Harrer beskyldte Hitler for stormannsgalskap. Han trakk seg den 5. januar 1920 fra alle partiembeter, etter at han like før hadde gått ut mot Hitlers plan om å avholde et massemøte, og lidt nederlag på saken.[3] Partiledelsen gikk først over til Drexler, og noen få måneder etter over til Hitler. Hitler om HarrerI Mein Kampf skrev Hitler om Harrer:
1920–1926Harrer døde en naturlig død den 5. september 1926, 35 år gammel. Referanser
|