Karl Bühler
Karl Bühler (født 27. mai 1879 i Meckesheim i Storhertugdømmet Baden, død 24. oktober 1963 i Los Angeles) var en tysk psykolog og lingvist. Bühler kom med bidrag til utviklings- og gestaltpsykologien, men også til språkvitenskapen. Hans kanskje viktigste verk var boka Sprachtheorie («Språkteori», 1934), som kombinerte psykologiske, lingvistiske, filosofiske og kommunikasjonsvitenskapelige spørsmålstillinger og metoder i utviklingen av en bredt anlagt teori om språk. Karl Bühler var gift med utviklingspsykologen Charlotte Bühler og var doktorgradsveilederen til filosofen Karl Popper. BiografiBühler tok doktorgrad i medisin ved Universitetet i Freiburg (1903) og i psykologi ved Universitetet i Straßburg (1904). Han innehadde stillinger ved universitetene i Freiburg, Würzburg og Bonn, før han fikk et professorat i München (1913). I 1916 giftet han seg med sin doktorgradsstudent Charlotte Malachowski. De fikk barna Ingeborg (1917) og Rolf (1919). Ekteparet jobbet sammen ved Universitetet i Dresden (fra 1918) og ved Universitetet i Wien (fra 1922), der Karl ble leder av det nygrunnlagte psykologiske institutt og Charlotte ble professor i barnepsykologi. Fra 1928 til 1931 var han leder av Det tyske selskap for psykologi. Umiddelbart etter Østerrikes Anschluss til Nazi-Tyskland i 1938 ble Bühler fengslet for sine politiske holdninger, men kona klarte ved hjelp av norske diplomater å få ektemannen ut av fengsel og til Oslo. Herfra emigrerte ekteparet til USA. Fra 1940 til 1945 var han professor i Minnesota, og fra 1945 til 1955 ved University of Southern California i Los Angeles. Verker (utvalg)
Referanser
Eksterne lenker
|