Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Kapp

Kapp
Kapp
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneØstre Toten
Postnummer2849 Kapp
Areal1,87 km²
Befolkning2 125[a] (2023)
Bef.tetthet1 136,4 innb./km²
Kart
Kapp
60°42′55″N 10°51′41″Ø

Panorama av Kapp
Tidligere ferjebrygge
Melkefabrikken

Kapp er et tettsted i Østre Toten kommune i Innlandet. Tettstedet har 2 125[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger på vestsida av Mjøsa helt nede ved innsjøen.

Stedet

Kapp har to småbåthavner, én på Hekshus og én ved Kapp Melkefabrikk. Ved sistnevnte finnes også noen små industribedrifter, Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) og skjenkestedet Båtkroa. Området ved Kapp Melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august.

Kapp er per 2022 det største tettstedet i Østre Toten, og er samtidig det som vokser raskest.

Historie

Kapp Melkefabrikk ble etablert her i 1891, og dette var en avgjørende faktor for framveksten av stedet. Fabrikken var i drift fram til 1928 og hadde på det meste ca. 300 arbeidere. Samtidig hadde det lenge vært brygge ved Kapp, først i Smørvika og seinere (fra 1880-åra) på en odde litt lenger vest. På 1800-tallet var det også flere embetsgarder rundt Kapp. Dette var doktorgarden Evenrud, skrivergarden Underslaus (Undesløs), Billerud og Mellom-Rustad (de to siste eid av forskjellige embetsmenn).

Kapp ble også kjent for sin politiske radikalisme; melkefabrikkarbeiderne organiserte seg tidlig og ble spydspisser i radikaliseringa av arbeiderbevegelsen på Østre Toten. Men etter at fabrikken la ned drifta, stagnerte Kapp. Det kom riktignok i gang ny industriproduksjon, bl.a. Remingtons skrivemaskinfabrikk og Scandia konfeksjonsfabrikk, men disse bedriftene hadde ikke på langt nær så mange arbeidsplasser som melkefabrikken. På 1970-tallet snudde utviklinga igjen, blant annet med utbygging av det store byggefeltet Stor-Enge («Enge Store»). Privatbilismen gjorde at pendlingsavstanden til Gjøvik (ca. 12 km) og Lena (ca. 5 km) nå ble overkommelig.

Skoler

Fra skoleåret 2008/2009 har Kapp bare én barneskole, Kapp skole.

Bjørnsgård skole ble lagt ned i 2008/2009.

Kihle Skole kretsen ble oppretta i 1893, da Presterud og Østerhaug ble slått sammen.

Den nordre delen av tettstedet Kapp har søkt til Bjørnsgård, har den søndre søkt til Kihle.

Kapp har ikke egen ungdomsskole; elevene fra Kapp går på Skreia ungdomsskole.

Stedsnavnet

Stedsnavnet Kapp er fra slutten av 1800-tallet. Det er belagt skriftlig fra 1883. Navnet er et lånord for odde og sikter trulig til det utstikkende neset der det gamle ferjeleiet ligger. Trulig kom navnet i bruk da brygga ble flytta fra Smørvika til dette neset. Dette skjedde på 1880-tallet. At stedsnavnet Kapp oppsto med melkefabrikken (bygd i 1890/91), som det hevdes i Norsk Stadnamnleksikon, kan derfor ikke være riktig. En person fra Kapp kalles en kapping.

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Litteratur

  • Dahl, Torveig: «Kapp – eit bygningshistorisk oversyn over møtet mellom bygda, Mjøsa og fabrkken», i årboka Totn 1988 s. 53-65.
  • Foss, Margit: Fauchaldplassleia, i årboka Totn 1993, s. 8-33.
  • Hvalbye, Kari Qvam: «Raabe-skolen på Kapp», i årboka Totn 1988 s. 39-42.
  • Jacobsen, Alf R. og Hellevik, Per J.: Nestlé. «100 år i norsk mat», Nestlé Norge 1998.
  • Karsrud, Eivind: Kapp-katastrofen, i årboka Totn 1984, s. 124-136.
  • Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn i Østre Toten», i Totens bygdebok III, s. 596-606 (Smørvika, Kapp og Faukalplassen).

Eksterne lenker

Poststedsdatabasen: 2849 (2858) KAPP (Kulturnav)


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9