Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Kapittelet i det svenske system

Kapitlet i det svenske system utgjør det tredje og høyeste skiftet i det svenske Frimurersystem. Skiftet omfatter de høyeste gradene fra VII til XII og praktiseres i fire klasser av kapitelloger. I Den Norske Frimurerorden har kapitellogene følgende navn:

Grad Navn Loge Grunnlagt
VII – XI Den Høyst Opplyste og Høyst Virkende Norske Store Landsloge Den Norske Store Landsloge 1891
VII – X De Høyst Opplyste og Høyst Virkende Provincialloger Trondhjems Provincialloge 1905
Bergens Provincialloge 1925
Tromsø Provincialloge 1996
Christiania Provincialloge 2019
VII – VIII De Opplyste og Virkende Stewardsloger av Første Orden Stavanger Stewardsloge 1967
Bodø Stewardsloge 1999
Sandefjord Stewardsloge 2003
Hamar Stewardsloge 2003
Sørlandet Stewardsloge 2023
VII De Opplyste og Virkende Stewardsloger av Annen Orden Ålesund Stewardsloge 1986
Borg Stewardsloge 2004
Helgeland Stewardsloge 2017

Den Norske Store Landsloge er setet for Ordenens Stormester. Den er stamloge for alle ordenens loger, og er overordnet alle loger. Den har sitt hovedkvarter i Nedre Vollgate 19 i Oslo. Provinciallogene er underordnet Landslogen, men er samtidig hovedlogen for alle loger og broderforeninger innenfor et bestemt distrikt, inkludert Stewardslogene av 1. og 2. orden.

Den første norske frimurerlogen som praktiserte et høygradssystem, var St. Olai loge i Christiania. I samarbeid med København-logene St. Martin og Zorobabel begynte den i 1752 å praktisere høygradssystemet den strikte observans. I 1782 ble deretter det rektifiserte system innført i Norge og Danmark. Dets opphavsmann Jean-Baptiste Willermoz tilhørte Illuminatus-ordenen såvel som Martinistordenen. Moderlogen til St. Olai loge i Christiania het da også «St. Martin», og var oppkalt etter St. Martin de Tours som noen ganger knyttes til martinismen.

Oppløsningen av Danmark-Norge førte i 1818 til at St. Olai loge i Christiania ble underlagt Den Svenske Frimurerorden, og i 1819 ble logen omdannet til en St. Johannesloge uten høygrader, slik den også var ved grunnleggelsen i 1749.

Den 27. juni 1856 ble Stewarsdsloge nr 1 av 1. orden grunnlagt i Christiania. Logen anskueliggjør hvordan Det svenske system er organisert. Ved grunnleggelsen var den – i likhet med 3 St. Johannesloger og 1 St. Andreasloge i Norge, underlagt Svea Provincialloge i Stockholm. Det svenske system arvet inndelingen i «provinser» fra den strikte observans. Europa ble inndelt i ni provinser, som i utgangspunktet var ni europeiske nasjoner:

I Arragon VI Britannia
II Auvergne VII Elbe og Oder (Tyskland)
III Occitania VIII Rhinen (Danmark)
IV Leon IX Archipelago (Sverige)
V Burgund

Stewardslogen i Christiania var i 1856 underlagt den «IX frimurerprovins» Sverige. Da logen i 1870 ble opphøyd til Provincialloge, og deretter den 24. juni 1891 til Den Norske Store Landsloge, ble Norge samtidig definert som den «X frimurerprovins». Stormesterens tittel var Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.), som også var en terminologi som stammet fra Den strikte observans.

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9