Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Kaldnes på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted1. mai1899.[1][2]. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien.
Historie
Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige ishavsflåte og andre skip kunne foreta reparasjoner og oppussinger. Svend Foyn var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved Narverød, men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig.[3]
Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre A. B. Bull tidligere hadde drevet skipsverft. Slippen ble anlagt for 250 fots kjøllengde og for belastning med 1–200–1–300 tonns deplasement.
Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916.
De første tiår
Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av skipsskrog. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 hvalbåter. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV». Hvalbåtene var utstyrt med dampmaskiner, og Kaldnes konstruerte egne kjeler og dampmaskiner.
Kaldnes foretok ombygging av linjeskip til hvalkokerier, blant annet «Suderøy» i 1929. Rett før krigen leverte Kaldnes det første helsveisede skip bygget i Norge. Skipet het «Myken», et tankskip bygget for Simonsen & Astrup.
Under andre verdenskrig ble det blant annet bygget to kjøleskip. Begge kjøleskipene ble satt i tysk tjeneste og senket under krigen.
Etterkrigstiden
I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet.
Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960–årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av Brøyt X2 gravemaskiner fra Brødrene Søyland på Bryne. Utover i 60–årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970.
I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i A. P. Møller. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60 000 tdw, såkalte Panamax størrelser. Kaldnes hadde to beddinger som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller.
I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere gaffeltrucker fra Hegg Bruk A/S. Virksomheten ble etter hvert organisert i et eget datterselskap, Kaldnes Heavy Lift Trucks AS. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble videreutviklet til nye versjoner opp til hele 52 tonn.
I denne perioden ble det også bygget såkalte tunglasteskip for Dyvi. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i offshore-markedet. Dette førte til kontrakt fra Ross Drilling om bygging av den halvt nedsenkbare boreriggen «Ross Isle».
I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20 000 tdw med navnet «Tärnfjord».
Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980–tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. Grootint i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med Norsk Vekst. Da Heerema kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS.[4]
Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004.[5]
Grenland Group (senere endret til Agility Group) overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10 000 tonn.[6]
Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge.
Kaldnes Blink var bedriftsavisa for Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Første utgave kom ut i 1953, og het da Bedriftsavisa. Det ble utlyst en navnkonkurranse om hva bedriftsavisa skulle kalles. Vinneren ble Ludv. Samuelsen (han fikk 75 kroner for sitt forslag). Fra utgave 2 i 1953 hadde Kaldnes Blink sin egen logo øverst på forsiden. Det var Bjørn Selvik som tegnet silhuetten av verkstedet.
KB utgave 1-1964 hadde en rød logo på forsiden (før det utkom alle KB i sort/ hvitt). Utgave 2-1969 hadde litt blåfarge inne i bladet. Utgave 1-1976 inneholdt det første fargefotoet. KB 1-1981 hadde det første fargefotoet på forsiden (selv om KB 2-1980 hadde en fargetegning av riggen Trosvik Bingo 3000).
Totalt utkom det ca. 122 KB blader. Alle KB frem til 1990 hadde målene høyde 20 cm og bredde 14.5 cm. De siste KB-utgavene som ble utgitt var i et større format.
Kaldnes Blink-bladene inneholder en mengde med informasjon fra perioden 1953 til 1990. Her er det tilbakeblikk fra før 1900 og tanker om fremtiden. KB er ikke bare en bedriftsavis som inneholder tekniske faguttrykk og beregninger av skipene, men også det sosiale livet innenfor området og utenfor. Her er alt fra kjølstrekking til stabelavløpning. Juletrefester for barna og ansattes deltagelse i ulike sportsaktiviteter er behørig nevnt.