KNM «Skjold» (P960)

KNM «Skjold»
Karriere
Flaggstat		Norge
Skipstype		Missiltorpedobåt
MMSI		259026000
Klasse		Skjold-klassen
Bygget		ved Umoe Mandal
Sjøsatt		Første gang 22. september 1998. Ombygget og sjøsatt på nytt sommeren 2006: siden dokksatt og levert som første seriefartøy i 2008.
Operativ		7. august 2008
Tekniske data
Deplasement		273 tonn
Lengde		47,5 m
Bredde		13,5 m
Dypgående		2,5 meter med løftevifter avslått, ca. 1 meter med løftevifter. 15 meter over vannlinjen med løftevifter påslått.
Framdrift		Til sammen to store og to mindre gassturbiner som driver to vannjet, en i hvert skrog. Total ytelse: 12000 kW Fremdriftsmaskineri: 2x2000 kW P&W gassturbin (GT) og 2x4000 kW P&W GT. Løfteviftemaskineri: 2x735 kW MTU Hjelpemaskineri: 2x275 kW MTU diesel for Elektronikk/hydraulikk.
Rekkevidde		800 n. mil ved 46 knop. Maksimal hastighet: rundt 60 knop ved sjø styrke 1. 30 knop ved sjø styrke 3. Marsjfart: 47 knop.
Pansring		-
Bestykning		8 × NSM 1 × OTO Melara 76 mm S/R kanon Mistral luftvernmissiler 12,7 mm mitraljøser Decoy launcher
Mannskap		16
Fly		-

KNM «Skjold» (P 960) er det navngivende fartøyet til Skjold-klassen, som er Sjøforsvarets korvetter som overtok for Hauk-klassen.

KNM «Skjold» ble første gang sjøsatt 22. september 1998, og overlevert marinen 17. april 1999. Fartøyet ble bygget som et forseriefartøy, og skulle blant annet gi svar på om Skjold-klassen hadde noe for seg.

Konstruksjonen av skipene er svært utradisjonell for marinefartøyer. Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er der montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir der pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. Samtidig oppnås større løfteevne, en viss resistens mot mineeksplosjoner og bedre stabilitet i vannet enn hva størrelsen på skipet skulle tilsi.

KNM «Skjold» var i marinens tjeneste fra april 1999 til september 2003. I denne perioden ble fartøyet testet under all slags værforhold, det ble utført våpensystemtester, maskineri etc. «Skjold» var også på «utlån» til USA et års tid i 2001, og det var stor interesse for fartøytypen. Det er imidlertid ikke kjent om USA ønsker å utvikle eller kjøpe lignende fartøytyper selv. KNM «Skjold» seilte selv fra Norge til USA over Atlanterhavet.

28. september 2003 ble kontrakten om bygging av Skjold-klassen undertegnet.^[1] Dette betyr at forsvaret bestilte fem nye fartøyer fra Umoe i Mandal. KNM «Skjold» har siden blitt testet ytterligere, og det er gjort flere endringer fra KNM Skjolds opprinnelige konstruksjon og til seriefartøyene. Maskineriet, som opprinnelig var en blanding mellom diesel- og gassturbiner, blir byttet ut med to store og to mindre gassturbiner. Dette skal ifølge forsvaret gi et bedre kjøremønster for fartøyene. Til sammen tilbakela KNM «Skjold» 85 000 nautiske mil i testperioden.

KNM «Skjold» ble deretter levert til ombygging («skipsteknisk oppgradering»), og ble levert som første seriefartøy i august 2008.

• 
  KNM Skjold til kai i 2001.
• 
  KNM Skjold i 2001.
• 
  KNM Skjold i 2001, sett fra dekket til KNM Horten.

• Skjold-klassen
• Liste over den Kongelige Norske Marines skip

• VG: Krigsskip-skandale for milliarder
• Sjømilitære Samfund sin hjemmeside om Skjold klasse MTB^{[død lenke]}
• Kronikk i Bergens Tidende – Vi trenger Skjold-klassen
• NRK Nett TV Program – Schrødingers katt 22.11.07^{[død lenke]}
• Aftenbladet.no - Forsvarssjefen bryter med Stortingsvedtak
• Nordlys – MTBene Forsvaret ikke vil ha
• NRK – MTBene imponerte US Navy
• Fakta om Forsvaret – Skjold prosjektet
• Lindesnes - Skjold begeistret nestlederen
• BTno – Tok Forsvarskomiteen med storm
• Naval safety center – Is KNM Skjold the future of the Littoral Combat Ship