Kōki Hirota
Kōki Hirota (1878–1948) var en japansk diplomat, statsmann, politiker som satt som landets 32. statsministeren fra 9. mars 1936 til 2. februar 1937. Hirota ble etter andre verdenskrig dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser. Hirota ble uteksaminert med en juridisk embetseksamen fra Tokyos keiserlige universitet. En av hans klassekamerater fra denne tiden var etterkrigstidens statsminister Shigeru Yoshida. Etter ferdig eksamen gikk Hirota inn i det japanske Utenriksdepartementet der han påbegynte sin karriere som diplomat og han tjenestegjorde i en rekke land overalt i verden. I 1923 ble Hirota direktør for Europa- og Nord-Amerika-avdelingene i det japanske Utenriksdepartementet. Etter å ha tjenestegjort som Japans utsending til Nederland, ble han utnevnt til ambassadør i Sovjetunionen, en stilling som han hadde fra 1930 til 1932.[4] Hirota ble valgt til utenriksminister i 1933, i regjeringen til statsminister Saito Makoto.[5] Hirota beholdt posisjonen som utenriksminister i den etterfølgende regjeringen til statsminister Okada Keisuke. Hirota trakk seg fra statsministerembetet etter uenigheter med flere av statsrådene.[trenger referanse] Kazushige Ugaki ble utnevnt til å etterfølge Hirota som den neste statsministeren, men han var ikke i stand til å danne regjering på grunn av kraftig motstand fra det japanske militæret.[trenger referanse] I februar 1937 ble Senjūrō Hayashi utpekt til å erstatte ham som ny statsminister. Etter annen verdenskrig ble han dømt for krigsforbrytelser og henrettet ved henging 23. desember 1948.[6] Referanser
|