Johnny Espen (født Johannes Bergesen Espetvedt; 1894–1966) var en norskbokser også kjent som Jack Espin i USA.
Espen utvandret til USA sammen med sin bror. Han begynte der sin profesjonelle karriere i 1916 og bokset 9 kamper frem til 1918 i tungvekt. Han hadde 2 seire, en uavgjort og 6 tap på disse kampene. Tilbake i Norge fortsatte han med boksing og tapte NM-finalen i middelvekt mot Georg Brustad i 1919. I 1921 tapte han en kamp for den skandinaviske tittelen mot danske Chic Nelson, etter at han fikk et stygt kutt. Han fortsatte å bokse frem til 1930 og endte med 31 profesjonelle kamper.
Ifølge adresseboken i Bergen fra 1927 var bokselærer og senere oppført som politivakt eller militærpoliti.[1]
Johannes Espetvedt var sønn av Berge Daniel Monsen Espetvedt (f. 1865) og Inga Johannesdatter Mjaatvedt (f. 4. juli 1862). Johannes var nummer 5 i ren rekke av 11 søsken som alle vokste opp. Hans bror, Knut, vant norgesmesterskapet i boksing 1923 i klassen lett tungvekt og ble tildelt kongepokalen. Johannes var farfar til friidrettsutøverenAnne-Beth Hoven, født Espetvedt. Han ble etter hvert en kjent karakter i Bergen. Han gikk ofte morgenturer i byen kledd i sort dress, hatt og spaserstokk, og ble omtalt som «Kongen av Ole Bulls plass». Han døde ifra sin kone, Sigrid Margrethe Wiig og tre barn, da han døde 18. september 1966.[1]
