John Manners av Granby

John Manners av Granby
Født		2. jan. 1721[1][2][3][4] Kelham
Død		18. okt. 1770[5][1][2][3] (49 år) Scarborough
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Embete		Member of the 9th Parliament of Great Britain (9th Parliament of Great Britain) member of the 10th Parliament of Great Britain (Storbritannias 10. parlament) member of the 11th Parliament of Great Britain (Storbritannias 11. parlament) medlem av Storbritannias 12. parlament (Storbritannias 12. parlament) medlem av Storbritannias 13. parlament (Storbritannias 13. parlament) Lord Lieutenant of Derbyshire (1764–1766)
Utdannet ved		Eton College[6] Trinity College
Ektefelle		Lady Frances Seymour (1750–)[7][8]
Partner(e)		Ann Mompesson
Far		John Manners, 3rd Duke of Rutland[7]
Mor		Bridget Sutton[7][9]
Søsken		Lord Robert Manners-Sutton[7] Lord George Manners-Sutton[7]
Barn		7 oppføringer Charles Manners[7] Frances Manners George Manners Anne Manners[7][9] unknown daughter Manners[9] Lord Robert Manners[9] John Manners, Lord Roos[9]
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia
Gravlagt		Belvoir Castle
John Manners av Granby på Commons

John Manners, marki av Granby, (født 2. januar 1721 i Kelham i Nottinghamshire i England, død 18. oktober 1770 i Scarborough i Yorkshire) var en britisk politiker og offiser (general) og den eldste sønnen til hertugen av Rutland.

Manners ble utdannet ved Eton og ved Trinity College i Oxford. Siden han ikke levde lenger enn sin far, var han kjent under tilleggstittelen til faren, markien av Granby.

Han gikk snart inn for en militær karriere. Han ble tidlig medlem av det britiske parlamentet, første gang i 1741. Fire år senere ble han oberst i Rutland og deltok i jakobittenes annet opprør i 1745. Han ble forfremmet til generalmajor i 1755 og så til oberst i den kongelige hestegarden. Samme år utbrøt syvårskrigen, og han ble sendt til Tyskland. Han ble forfremmet til generalløytnant i februar 1759.

Slaget ved Minden var det første store slaget Granby deltok i. Kavaleriet hans ble her løypen i et kritisk øyeblikk av George Germain, som ble sendt hjem i skam, mens Granby overtok kommandoen over den britiske kontingenten i armeen til Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig, og hadde 32 000 mann under seg i starten av 1760.^{[trenger referanse]}

Den 31. juli 1760 stormet Granbys styrker Warburg fremst i det britiske kavaleriet. De tok til fange 1500 mann og erobret ti kanoner. Granby hadde tidlig mistet håret og gikk derfor alltid med parykk.^{[trenger referanse]} Under angrepet red han så raskt at han mistet hatten og parykken, noe som er opprinnelsen til det engelske uttrykket «going at it bald-headed» («gå skallet til verks»).^{[trenger referanse]}

Et år senere, 15. juli 1761, forsvarte britene høydene i Villinghausen som Ferdinand selv skildret som «ubeskrivelig modig».^{[trenger referanse]} Dagen etter ledet han soldatene sine i et motangrep og drev franskmennene fra slagmarken. Motstanderen hans, duc de Broglie, ble så imponert at han bestilte et portrett av Granby av Joshua Reynolds.^{[trenger referanse]}

Flere felttog fulgte og bragte Granby og hans menn stor ære.^{[trenger referanse]}

Han var ingen dyktig politiker, men folk brydde seg lite om det og mer om seirene hans og omsorgen han hadde vist soldatene.^{[trenger referanse]} Under Chatham-regjeringen ble Granby øverstkommanderende.

Granby døde i Scarborough i Yorkshire i 1770.

• Massie, Alastair W. (2006) [2004]. «Manners, John, marquess of Granby (1721–1770)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. 
• Descendants of Sir Robert Manners
• Mannings, David (2000). Sir Joshua Reynolds: a complete catalogue of his paintings. New Haven, CT: Yale University Press. s. 321–325. ISBN 0300085338. 

• (en) John Manners of Granby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) John Manners of Granby – galleri av bilder, video eller lyd på Commons