John Joseph Kain
John Joseph Kain (født 31. mai 1841 i Martinsburg i Virginia i USA, død 13. oktober 1903 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk katolsk geistlig og erkebiskop av St. Louis. Liv og virkeBakgrunnJohn Joseph Kains foreldre, Jeremiah og Ellen Kain, var innvandrere fra Irland.[3] Etter avsluttet skolegang i Catonsville i Maryland begynte John Joseph Kain sine teologiske og filosofiske studier på Mary’s College. PrestHan ble presteviet den 2. juli 1866 i en alder av 25 år av biskop Richard Vincent Whelan. Han ble sjelesørger i Harpers Ferry og betjente samtidig noen andre menigheter i West Virginia og Virginia. Han fikk under sin tid der gjenoppbygd de borgerkrigsraserte kirkene i Harpers Ferry, Martinsburg, Winchester og Berkeley Springs.[4] Biskop av WheelingPave Pius IX utnevnte Kain den 12. februar 1875 til biskop av Wheeling. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskopen av Baltimore, James Roosevelt Bayley, den 23. mai samme år i St. James-katedralen i Wheeling; medkonsekratorer biskopen av Wilmington, Thomas Andrew Becker, og biskopen av Richmond, James Gibbons. I bispedømmet Wheeling hadde han tre dusin prester og 20.000 katolikker under sin jurisdiksjon. I 1879 bygde han et gotisk kapell i Mt. Calvary Cemetery til minne om biskop Whelan, og i det ble biskopene Patrick James Donahue, Thomas John McDonnell, John Joseph Swint og Joseph Howard Hodges. I 1882 avholdt han en bispedømmesynode, der man besluttet å opprette et fond for eldre prester; i 1887 kalte han sammen nok en synode.[trenger referanse] Koadjutorerkebiskop, så erkebiskop, av Saint LouisPave Leo XIII utnevnte ham den 21. mai 1893 til koadjutorerkebiskop av St. Louis og til titulærerkebiskop av Oxyrynchus. Den 21. mai 1895 fratrådte Peter Richard Kenrick, erkebiskopen av St. Louis, og samme dag ble Kain innført i embedet. Kain var den første erkebiskop av St. Louis som var født i USA.[trenger referanse] Den 13. oktober 1903 døde Kain i en alder av 62 år på St. Agnes' Sanitarium i Baltimore etter lang tids sykdom.[4] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Litteratur
Referanser
|