Johannes Stokem

Johannes Stokem
Født		1445[1][2][3] Fyrstbispedømmet Liège
Død		oktober 1487[3] Ungarn
Beskjeftigelse		Komponist

Johannes Stokem (ca. 1445 – 1487) var en fransk-flamsk sanger og komponist.

Det første belegget for Johannes Stokem er i et dokument fra 1455 der han omtales som «duodenus» ved Cathédrale Notre-Dame-et-Saint-Lambert i Liège. I 1471–1474 var han etter en langsom karriereframgang blitt «duodenus mutatus» ved katedralen. Han etterfulgte Henricus Pratos (kanskje en slektning) som kannik ved Petite-Table i 1478.

Stokem ble utnevnt som «magister capellae» hos kong Mattias Corvinus av Ungarn i 1481. Hvordan han kom i kontakt med det ungarske kongehoffet er ukjent, men det er ikke urimelig å anta at Johannes Tinctoris, den tidligere musikklæreren til dronning Beatrix av Aragón, var mellommann.

Av ukjente grunner forlot Stokem Ungarn i 1486 og reiste til Italia. Etter to måneder som sanger ved SS Annunziata i Firenze ble han medlem av det pavelige kapell i Roma. Han kan påvises i Roma fra september 1486 til januar 1487, og i september 1487. Han døde 2. eller 3. oktober 1487 i Roma.

Siden det meste av Stokems komposisjoner er tapt, er det ikke lett å vurdere ham som komponist, men bevarte verk viser kontrapunktisk oppfinnsomhet. Stokems chansons ble trykt av Petrucci, noe som tyder på at de var populære.

Som kapellmester var han høyt ansett og bidro i stor grad til at kapellet til den ungarske kongen ble regnet som et av de beste i Europa.

1. Gloria de beata Virgine 4v.;
2. Ave maris stella, 2v.

1. Brunette, 5v.;
2. Ha! Traitre amours, 3v.;
3. Hélas ce n’est pas, 4v. ;
4. J’ay pris mon bourdon, 4v. ;
5. Je suis d’Alemagne, 4v. ;
6. Pourquoy je ne puis dire / Vray dieu d’amour 4v. ;
7. Serviteur soye, 4v.

• (de) Robert Eitner: «Stokhem, Joannes». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 36, Duncker & Humblot, Leipzig 1893, s. 324.
• (de) Verk av og om Johannes Stokem i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket