|
Jernverk Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern. Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift. HistorieI jernalderen skaffet man seg smijern ved å foredle myrmalm. Denne metoden ble benyttet helt til slutten av 1700-tallet enkelte steder i Norge og Sverige. Teknologien for å utvinne jernmalm og foredle denne ble innført i Norge fra Tyskland i siste del av 1500-tallet. De viktige jerngruvene i Arendalsfeltet ble åpnet i 1585, og de la grunnlaget for bygging av mange jernverk, et av de første var Barbu Jernverk i Nedenes. Tilgang på jernmalm og trekull og vannkraft var lokaliseringsfaktorene for de gamle norske jernverkene. Trekull var den mest kostbare råvaren, og jernverkene ble langt på vei etablert der det var tilgang på tilstrekkelige mengder trekull. For å sikre trekull hadde jernverkene monopol på kjøp av trekull i et område omkring verket. Cirkumferens ble denne retten kalt. Sentralt på jernverket var masovnen. Denne ble bygget med tykke steinmurer, og var som en skorstein. Fra masovntoppen ble ovnen fylt med vekselvis jernmalm og trekull, og visse andre mineraler i mindre mengder. Ved bunnen av masovnen ble luft blåst inn ved hjelp av blåsebelger, og disse ble drevet av store vannhjul. I 1855 ble det tatt patent på en ny type jernverksteknologi, kalt Bessemerprosess. Den nye metoden gjorde det mulig å bruke steinkull til jernsmeltingen, og de gamle norske jernverkene ble, på slutten av 1800-tallet, ett etter ett nedlagt. Noen av dem la om driften til å bli jernstøperier som benyttet innført rujern og steinkull som råstoff istedenfor norsk jernmalm og trekull. De nye jernstøperiene ble liggende i kystbyene. Norske jernverkHer er en liste med de fleste kjente norske jernverkene.  Jernverk i driftHistoriske jernverk
Se ogsåReferanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
