|
Jeppe – den grymma komedinJeppe – den grymma komedin (Jeppe: The Cruel Comedy) er en opera fra 2001 skapt og bestilt av librettist-regissør Claes Fellbom med komponist Sven-David Sandström, basert på Ludvig Holbergs skuespill, Jeppe på Bjerget, oppdatert til en moderne setting, med fjernsyn som et hovedtema. Den ble laget for å feire 25-årsjubileet for Folkoperan, hvor Fellbom var administrerende direktør. Den ble spilt mer enn førti ganger. Fellbom oversatte librettoen sin til engelsk og regisserte den første engelskspråklige produksjon ved Indiana University Bloomington School of Music i februar 2003, hvor Sandström er ansatt. Svensk oppsettingOperaen hadde urpremiere 21. september 2001[1] på Folkoperan i Stockholm under musikalsk ledelse av Niklas Willén, dirigenter var Niklas Willén/Kerstin Nerbe/Joakim Unander med scenografi av Bengt Gomér. Kostymer var ved Karin Erskine, lys ved Linus Fellbom og masker og parykker Therésia Schütz.
Amerikansk oppsettingDen amerikanske premieren, med oversettelse og regi av Fellbom, ble dirigert av David Effron og var den 370. produksjonen ved Indiana University Opera Theater. Scenografi var ved C. David Higgins med lyssetting av Michael Schwandt. Den opprinnelige hovedrollen Michael Weinius spilte to av forestillingene og alternerte med studenten Taylor Hightower. Produksjonen hadde fire oppføringer (7., 8., 14., 15. februar), som er vanlig for alle operaproduksjoner ved Indiana University . Roller
SynopsisHistorien omhandler en forfatter som heter Jeppe Verflucht, med et etternavn som betyr "forbannet", spilt av en baryton som hovedsakelig synger i sitt øvre register. Han blir funnet mens han er døddrukken på et berg av Erik og Josh, som er ansatte hos mediabaron Harry Schoenberg. Schoenberg hadde vraket Jeppes manuskript rundt tjue år tidligere, og nå planlegger Schoenberg å plassere ham i sitt eget reality-TV-show hvor Jeppe tror han er i himmelen i 1920-årene, der han har til hensikt å forulempe forfatter ved å la ham våkner opp i Schönbergs sengen ved siden av sin kone, Beatrice, en fiolinist hvis forhold til sin mann har blitt forsuret siden han tvang henne til å ta en abort. Etter det har hun ikke spilt igjen. Beatrice er Fellboms verk og det finnes ikke noe tilsvarende i Holbergs originale. For å komplisere tingene ytterligere har, Jeppes hustru, Dolly, en bussjåfør, som har anklaget Jeppe for å være impotent, en affære med Erik, som, sammen med Josh (en bokholder), er en av kameramennene på showet. De andre hovedkarakterene innbefatter La Diva, stjernen i Shoenbergs musikal fra den amerikanske borgerkrigen, og Luna, Jeppes bartender, en neo-hippie som hevder at hennes navn ble gitt til henne av Jimi Hendrix da han berørte morens mage i Woodstock. I motsetning til mange operaer, står handlingen og det visuelle ofte i en stor kontrast til teksten. I en scene, sier teksten at Schönberg piner Jeppe fysisk når han faktisk ikke gjør det. Nær slutten av operaen, bærer Erik en cowboyhatt og skriker demonisk på Jeppe på en måte som er mer beslektet med rock enn opera. I den amerikanske premieren, ble rollen spilt av Nathan Baer, den eneste av de større rollene som ikke ble rullert i fire forstillingene, hadde en tilnærming til rollen i denne scenen som minnet om Oingo Boingos Danny Elfman. Det er flere hentydinger til rockemusikk av Luna og gjestene på tavernaen henne, som siterer Janis Joplins "Oh Lord, won't you buy me a Mercedes-Benz." Jeppe møter Beatrice første gangen når hun ved et uhell skubber ham med sykkel sin sykkel så han faller. Hun sykler i joggedrakt og det er uvanlig for en kvinne å benytte bukser i en opera når hun spiller en kvinne. I den opprinnelige produksjonen, bar kvinnene kjoler unntatt i denne scenen. Opera ender tilslutt lykkelig med Jeppe og Beatrice finner hverandre, og Schoenberg utgir Jeppes roman. Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
|
