Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Jens Thiis

Jens Thiis
Født12. mai 1870[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død27. juni 1942[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseKonservator, kunsthistoriker, kurator Rediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
EktefelleRagna Thiis (1895ukjent)[3]
BarnHelge Thiis
Ragna Stang
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Minnetavle over æresborgere av Firenze hvor Jens Thiis er oppført.
Detalj av minnetavlens høyre side.

Jens Peter Thiis (født 12. mai 1870 i Kongshavn i Aker ved Christiania, død 27. juni 1942 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker, konservator og museumsdirektør. Han var konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondhjem 1895 og direktør ved Nasjonalgalleriet 1908–1941.

Liv og virke

Bakgrunn

Jens var sønn av Abraham Bøckmann Thiis (1840–90) og Emma Marie Löwegren (1842–1928). Faren var skipsmegler av slekten Thiis.

Etter studier ved Aars og Voss' skole 1888 og Tegneskolen reiste han på kontinentet 1890-92, og var deretter ved Kunstindustrimuseeet i Kristiania i ett år.

Karriere

I 1895 kom han til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og frem til 1908 gjorde det til et museum med moderne samlinger. Han var en radikal museumsmann og var våken for strømninger i tiden. I 1907 engasjerte han Henry van de Velde, som nå regnes som en av datidens fremste stilskapere, til å tegne og innrede et rom i museet som var beregnet på å vise et art nouveau-interiør. Henry van de Velde-rommet er ganske enestående i sitt slag, med interiør og møbler spesialtegnet for formålet. Rommet er gjenskapt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums nye lokaler.

Han ble i 1908 Nasjonalgalleriets første direktør. Han kjøpte inn fransk samtidskunst, bl.a. Monet, van Gogh m.fl. og la således grunnlaget for museets samling av fransk kunst.

Thiis skrev og foredro hyppig, og fra 1925 var han med A.W. Brøgger og Knut Liestøl faste kåsører for det nystartede NRK.[4] Ifølge Tore Hamsun spilte han i 1934 poker med Knut Hamsun, men falt på Sirilunds trapp og brakk lårhalsen.[5] I 1890 var han med på å starte nyromantikken her til lands ved å urfremføre Vilhelm Krags dikt Fandango i Det Norske Studentersamfund.

Familie

Jens ble selv gift med Vilhelmine Dons (1870–1939) som blant annet var av slekten Ullmann. De hadde barna Eva Thiis (1896–1943) som var museumssekretær, arkitekt Helge Thiis (1897–1972) som ledet Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930 til sin død, Else Thiis (1898–1977) som var gift med arkeologen Sigurd Grieg, og til sist, kunsthistoriker Ragna Thiis Stang (1909–1978) som var gift med Nic. Stang og i tiden 1966-71 ledet Oslo kommunes kunstsamlinger.

Avbildninger

Thiis ble portrettert 1893 av Gustav Vigeland; 1908 av Edvard Munch; 1918 av Henrik Lund; 1932 av Jean Heiberg og 1932—1935 av den franske Rodin-eleven Charles Despiau (1874—1946).

Æresbevisninger

Forfatterskap

  • Kristian Koren og Jens Thiis (1897). Trondhjems 900 aars Jubilæum. Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem. Aktietrykkeriet i Trondhjem.  [250 sider]
  • Norske malere og billedhuggere, 3 bind, 1904–07
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.1 . Malerkunsten i de første 80 år. Bergen, 1904 -07
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.2. Fransk malerkunst. Norske kunstforhold. Norsk malerkunst i de sidste 25 år. Bergen, 1904 -07
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.3. Billedhuggerne. Bergen, 1904 -07.
  • Gerhard Munthe, 1904
  • Leonardo da Vinci, I. Florentinertiden; Leonardo og Verrocchio; Helligtrekonger. Kra. 1909
  • Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet: halvhundrede gjengivelser av norske maleres arbeider. Mittet, 1912. – 32 s., 59 bl.
  • Fransk aand og kunst. B.1. Fra gotik til klassicisme 1917
  • Betragtninger og karakteristiker av moderne fransk maleri, nærmest i anledning av Kölnerutstillingen, Grieg, 1912. – 56 s.
  • Fransk aand og kunst. B.2. Barok og klassicisme 1917
  • Scandinavian Art, Carl Laurin, Emil Hannover, Jens Thiis; American-Scandinavian Foundation, 1922
  • Nordisk kunst idag, 1923
  • Fransk ånd og kunst, 4 bind 1917–1939
  • Edvard Munch og hans samtid, 1933
  • Gotikkens tidsalder, de franske katedraler. Oslo, 1961 . – 30 s
  • Leonardo da Vinci Ny utg. med tillegg av senere studier ved Ragna Thiis og Nic. Stang Oslo: Gyldendal, 1949 . – XXVI s., 1 bl., 322 s.
  • Øistein Parmann, red. (1991). Essays. Dreyer.  [219 sider]
  • En ukjent norsk kunstsamling: J.W. Hansteens samling. Oslo: Gyldendal, 1941 . – 50 s.
  • Pisanello, ungrenessansens grunnleggelse,,. Oslo: Gyldendal, 1941 . – 3 bl.(inkl. frontb.),107s.
  • Renoir, den franske kvinnes maler. Oslo: Gyldendal, 1940. – 4 bl., 172 s.
  • Kunst, gammel og ny. Oslo : Gyldendal, 1937 . – 223 s.
  • Fra Nilen til Seinen : samlede avhandlinger om fremmed kunst. Oslo: Gyldendal, 1936 . – 211 s.
  • Edvard Munch og hans samtid: slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. – 3 bl.+330 s.
  • Norges billedkunst siden 1814. Medvirkende Henrik Grevenor, Langaard, Johan Henrik. Oslo : Stenersen, 1933. 95 s. (Universitetets radioforedrag). Av innholdet: Jens Thiis: Johan Christian Dahl, Edvard Munch. Henrik Grevenor:80-årene i norsk malerkunst. Johan Langaard: Norsk malerkunst efter 1900

Biografier

Referanser

  1. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 12798609X, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Peter Thiis, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Thiis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Thiis[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hans Fredrik Dahl (1991). «NRK i fred og krig». Universitetsforlaget. s. 35. 
  5. ^ Tore Hamsun (1990). Efter år og dag. Gyldendal. s. 43. 
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9