Jens Bing
Jens Bing (født august 1618 i (nærheten av)[2] Trondhjem, død 10. oktober 1751 i København) var en dansk-norsk lege som virket under Frederik IV og Christian VI. Han var sønn av byfogd og rådmann Jens Bing (1613–93) og hustru Clara. Jens Bing utdannet seg først som apoteker og var i noen år ved aptoteket i Ribe. Han fikk heretter lyst til å studere medisin og ble i 1705 immatrikulert ved Københavns Universitet, hvoretter han var alumnus på Borchs Kollegium sammen med Ludvig Holberg. Han ble heretter medikus ved flåten og i 1712 tok han den medisinske doktorgrad. Han nøt en del anseelse og var således livmedikus hos grev Danneskjold-Laurwigen og andre fornemme menn.[3] I 1726 ble Jens Bing kanselliråd, 1727 justisråd og i 1746 etatsråd.[3] Han var ugift og bodde en del år hos historikeren Hans Gram, med hvem han hadde felles husholdning.[4] Bing døde 10. oktober 1751 og ble begravet i Vor Frue i København. Han testamenterte sin formue til Universitetet og andre stiftelser og som takk derfor satte Universitet en stor minnetavle i marmor med forgyldte bokstaver opp på en av pilarene ved oppgangen til kirkens kor.[5] Referanser
|