Jossua kom fra en jødisk familie opprinnelig fra Thessaloniki. Den måtte ta tilflukt i Nice under andre verdenskrig, og kom seg derfra ril Argentina. Hans far ble imidlertid igjen; han ble så deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz, og døde der i 1943. Hans mor Marcelle (født Cazes), ble oversetter.[9]
Dominikaner, teolog
Etter å ha studert medisin konverterte Jossua til katolisismen og sluttet seg i 1953 til dominikanerordenen. Han fullførte teologistudiene ved Saulchoir som da fortsatt holdt til i Étiolles, og tok teologisk doktorgrad ved Faculté de théologie catholique de Strasbourg.[10] Han var meddirektør for tidsskriftet Concilium fra 1970 til 1996 og direktør for tidsskriftet La Vie spirituelle fra 1988 til 1996. I 1977 foreleste han om Pierre Bayle i Edinburgh.[11] I 1992 flyttet han til Alpes-de-Haute-Provence nær Mont Ventoux, I 1995 ble han professor ved Centre Sèvres, der han virket til 2011. I 2014 flyttet han til Normandie.
Jean-Pierre Jossua døde av covid-19 i Breteuil den 1. februar 2021 i en alder av 90 år.[12]
Verker
Le Salut, incarnation ou mystère pascal, chez les Pères de l'Église, de Saint-Irénée à Saint-Léon le Grand (1968)
Pour une histoire religieuse de l'expérience littéraire (1985)
La Condition du témoin (1985)
Le Livre des signes, Journal théologique IV (1993)
Seul avec Dieu : l'aventure mystique (1996)
La Chèvre du Ventoux, Journal théologique V (2001)
Figures présentes, figures absentes : pour lire Philippe Jaccottet (2002)
Si ton cœur croit : le chemin d'une foi (2007)
La passion de l'infini : littérature et théologie, nouvelles recherches (2011)
