Jean-Philippe Rameau
Jean-Philippe Rameau (født 25. september 1683 i Dijon i Frankrike, død 12. september 1764 i Paris) var en fransk musikkteoretiker og komponist. Han komponerte 65 stykker for cembalo, operaer, balletter, kantater og kammermusikk. Han har også skrevet noen suiter. Liv og virkeBakgrunnJean-Philippe Rameaus far var organist i katedralen i Dijon, og Jean-Philippe begynte å spille cembalo da han var svært ung. Han studerte jus, men skulle imidlertid følge i farens fotspor og forsørtget seg som organist. I sin ungdom var Rameau en tid i Italia. KarriereHan skjøttet deretter organiststillinger i Clermont-Ferrand og andre byer, og var dessuten en tid i Paris innen han vendte tilbake til Dijon for å overta sin fars tjeneste.[7] Det var først i førtiårsalderen som Rameaus karriere satte fart, og det er også da han begynner å fremtre tydeligeare i kildene.[7] Han bosatte seg i Paris 1723, og bodde der til sin død i 1764. I Paris klarte Rameau, trass i atskillig motgang, å slå igjennom med sine skrifter, og senere også med cembalostykker og operaer. Rameau komponerte sin første opera som femtiåring i 1733. På det tidspunkt var han best kjent som musikkteoretiker. Rykte hadde han først vunnet ved sin Traité de harmonie réduite á ses principen naturels (1722), som skulle bli en av grunnsteinene for den moderne harmonilæren. Det er mulig at flyttingen til Paris delvis var motivert av at Rameau ville overvåke trykkningen av dette verk.[7] Da François Couperin døde i 1733 ble Rameau den ledende komponisten i Frankrike. Fra den tiden skrev Rameau nesten utelukkende operaer. I dag er hans cembaloverk en del av standardlitteraturen for cembalo, og hans operaer oppføres hyppig. Jean-Philippe Rameau mest kjente kammermusikk er blant annet Pièces de clavecin en concert (1741): 5 konserter for konserterende cembalo med mulig ledsagelse av fiolin, fløyte eller gambe. Dette er i motsetning til J.S. Bachs Sei Sonate à Cembalo certato è Violi Solo (Cöthen, 1720), hvor de tre stemmene er likeverdige. Hans mest kjente operaer er blant annet:
Referanser
LitteraturTörnblom Folke H., Lidman Sven, Lund Ann-Marie, red. (1988). Bonniers musiklexikon (på swe). Stockholm: Bonnier. ISBN 91-34-50958-5. Sadler, Graham. «"Rameau, Jean-Philippe."». Grove Music Online (på engelsk). Oxford Music Online. Besøkt 27. januar 2011.
Eksterne lenker
|