|
James W. Gibson
 James William Gibson (født 21. oktober 1877 i Salford, død september 1951) var en britisk forretningsmann som var eier av Manchester United mellom desember 1931 fram til sin død. Gibson vokste opp i det sentrale Manchester med en yngre bror, John, og ei søster som døde tidlig. Da Gibson var 14 år, døde begge foreldrene døde av sykdom og barna måtte bo hos sine besteforeldre på farssida. Kort tid etter døde også begge besteforeldrene og barna flytta nå til sin onkel William Fell, morens bror. Han var i likhet med Gibsons far en suksessfull forretningsmann og Gibson begynte å jobbe med ham. KarriereEtter 15 år som arbeider for sin onkel, bestemte Gibson seg på starten av 1900-tallet å opprette egne forretninger. På denne tida i Manchester var tekstilindustrien stor og Gibson fulgte i farens fotspor og begynte med uniformer. Han bygde fort opp gode kontakter siden farens navn fortsatt var godt kjent i byen. Forretningene vokste seg jevnt større og da første verdenskrig brøt ut, fikk Gibson sin første store kontrakt. Selskapet hans begynte å lage uniformer for Storbritannias forsvar, noe som førte til at Gibsons rykte etter krigen var bra og han var en respektert mann. Etter krigen var naturlig nok behovet for uniformer mindre, så Gibson trengte en annen kilde for sin inntekt. Gibson kom med et tilbud om å lage uniformer for byens trikkeførere og konduktører. Det ble en suksess. I 1924 inngikk han samarbeid med to herrer ved navn F. Jones og R.H.H. Briggs, og de etablerte selskapet Briggs, Jones and Gibson. De flytta lokaler til Collyhurst midt i Manchester, og talentene til de tre herrene førte til utvidelse, både i Manchester og i andre byer. Men i 1926 døde Jones og Briggs bestemte seg for å selge sine aksjer til Gibson, som nå hadde alle aksjene i selskapet. Til tross for den store depresjonen, klarte Gibson seg gjennom andre interesser. Manchester UnitedManchester United var i store økonomiske problemer som følge av den store depresjonen. Etter at den tidligere eieren John Henry Davies døde i 1927, gikk ting nedover. Davies hadde i 1902 redda United fra konkurs og i hans 25 år i klubben vant United to ligagull og en FA-cup. Gibson var ingen fotballmann, men han var en stolt Mancunian (Mancunians er folk fra Manchester). Gibson var ikke villig til å la en lokal institusjon som United forsvinne, så han gikk inn med £2000 av sine egne penger. Men han var ikke fornøyd bare ved å redde klubben, han ville utvikle den til å sette Manchester tilbake på kartet. Han ville spytte inn mer penger hvis andre interesserte kunne matche hans originale sum på 2000 pund. Fire nye medlemmer kom til i styret, hver og en med 2000 pund. Fansen hadde to år tidligere kommet med fem ønsker: En ny styreformann, et nytt styre, penger, lovnader om nye spillere og en ny manager. Men suksessen på banen uteble og United rykka nesten ned i 3. divisjon i 1934. Bare seier i siste kamp mot Millwall gjorde at United beholdt plassen i 2. divisjon. Klubben har verken før eller seinere vært så langt nede i seriesystemet. Gjennom den store depresjonen bidrog Gibson med rundt £40 000. Etter at Old Trafford ble bomba av tyskerne under andre verdenskrig, var det Gibson som finansierte oppbygginga av Uniteds hjemmebane. Det eneste trofeet Gibson fikk oppleve som eier av Manchester United, var seieren i FA-cupfinalen i 1948. Han døde i 1951 og hans kone var fortsatt klubbens største aksjeeier da hun døde 20 år seinere. Kilder
Autoritetsdata
|
||||||||||||||||||||||||
