|
Jakob Sæthre
Jakob Sæthre (født 12. juli 1854 i Breim, død 9. februar 1921) var en norsk pioner i arbeidet med omsorg for psykisk utviklingshemmede. Liv og virkeInstituttbestyrer Jakob Pedersen Sæthre var en av pionerene innen undervisning av åndssvake i Norge. Han var født i Breim i Nordfjord i 1854 som nest eldste sønn av Peder Sæthre (1822–1884) og Rakel Jakobsdatter Kobberstad Sæthre (1830–1920). Sæthre tok lærereksamen i 1873, og hadde sine første yrkesår som huslærer. Han giftet seg med Gertrud, og sammen stiftet de «Jakob Sæthre og hustru Gertrud Sæthres stipendiefond» ment som reisestipend til ansatte ved læresteder for barn og ungdom med lærevansker eller med psykisk utviklingshemming.[2] Etter lærerprøven ved Stord Seminar i 1873 var han ett år huslærer hos «gaardeier, bruger og veiindspektør» Axel Undahl på Valen i Sunnhordland. Deretter styrer ved stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrones nystartede «Rosendals høyere almueskole» i 3 år. Med stipend fra ‘baronen’ reiste han til England og studerte engelsk ved Gainsford Academy i 1877. Siden arbeidet han som vikar i vanlig skole, og fra 1879 til 1882 som lærer ved «Anstalten for aandsvage gutter» i Kristiania. I årene 1877-1880 hadde han flere studieopphold i Sverige, Danmark, England og Skottland med offentlige og private stipend for å studere arbeidet ved institusjoner for åndssvake.[3] Sommeren 1882 opprettet han «Jakob Sæthres Institut for aandssvage Børn», etter at både staten og Søndre- og Nordre Bergehus Amt hadde lovet penger til driften. Skolen kom i gang med 1 elev 1. september i leide lokaler i apoteker Lothes tidligere sommerhus på Uren ved Damsgaard i Laksevåg.[3] Lokalene ble snart for små, så Sæthre måtte leie lokaler i nabolaget. Mellom 1885 og 1886 hadde Sæthre fått innvilget offentlige og private lån på til sammen 120 000 kroner. I 1884 kjøpte Sæthre garden Ekelund i Fana i Bergen. Her bygde Sæthre en skole- og internatbygning for 100 elever i 1887.[3] Den ruvende skole- og internatbygningen, med plass for 100 elever, ble oppført etter tegninger av arkitekt Richter og sto ferdig våren 1887. Biskop Hvoslef innviet skolen 27. mai 1887. Allerede i 1884 hadde Sæthre startet et nytt prosjekt etter anmodning av skoleinspektør Irgens i Bergen: "Eftermiddagsskolen for aandssvage børn i Bergen" ble åpnet med lokaler i Gråskolen. Skolen flyttet til Kalmargaten 2 i 1892 og fikk navnet «Kalmargaten skole, Den kommunale Aandssvageskole». Sæthre fikk etter hvert nok å gjøre på instituttet sitt. Han overlot skolen til Jon Laberg, men beholdt det økonomiske ansvaret helt til Laberg ble ansatt som overlærer i Bergen i 1903. I 1892, da Abnormskoleloven av 1881 ble gjort gjeldende, overtok staten alle utgifter til undervisningen (lærerlønn, undervisningsmateriell, leie av undervisningslokaler og lignende), mens internatet fortsatt ble drevet av Jakob Sæthre og hans hustru Gjertrud. Instituttet hadde da plass til 130 elever. I 1901 kjøpte staten hele eiendommen, og navnet ble endret til «Ekelund offentlige Aandssvageskole». Sætre hadde kjøpt den store naboeiendommen Tveiterås gård allerede i 1887. Han ønsket at staten skulle erverve denne eiendommen for innkjøpspris og etablere et stort pleiehjem for såkalte «ikke dannelsesdyktige» av begge kjønn og i alle aldre. Staten avslo tilbudet, men gikk omsider med på at Sæthre startet Tveiterås pleiehjem med plass for 36 åndssvake i 1902. På grunn av helsen søkte Sæthre avskjed i 1910, og broren Søren Sæthre ble tilsatt. Jakob Sæthre fortsatte å drive Tveiteraas Pleiehjem frem til 1916, da det ble klart at staten ikke kom til å overta pleiehjemmet. Jakob Sæthre var medlem av Fana herredsstyre i rundt 25 år. Han var også en tid overformynder og medlem av forlikskommisjonen, kirketilsynet og forstanderskapet i Sparebanken. Han fikk den svenske Vasaorden i 1904, og ble gjort til ridder av St. Olavs Orden av 1. klasse da han gikk av i 1910. Han døde 9. februar 1921, og ble gravlagt ved Birkeland kirke på Nesttun. Referanser
Se også |
||||||||||||||||||||
