|
Jacobus de Voragine
  Jacobus de Voragine, tidvis også skrevet «Varagine» eller på tysk «Vorago» (født ca. 1230 i Varazzo nær Genova i nordøstre Italia, død 13. juli[4] 1298) var erkebiskop, kronikør og kirkelig hagiograf (helgenbiograf), mest kjent som forfatter av verket Legenda aurea. Han ble beatifisert til helgen i 1816 av Pius VII, som fredens beskytter, og fikk 13. juni som sin personlige minnedag. BiografiJacobus gikk i 1244 inn i Dominikanerordenen som munk, og studerte trolig i Paris, Köln og Bologna. Han ble i 1266 kalt til professor i teologi. Han var kjent som en glimrende foredragsholder, og arbeidet som reisende predikant ved siden av å undervise i ulike religiøse skoler. Han skal også ha stått bak en tidlig Bibeloversettelse i folkemålet (lingua volgare), som det dessverre ikke finnes bevart noe kjent eksemplar av. Fra 1267 til 1278 og fra 1281 til 1286 fungerte han som provinsarie i Lombardia. I 1286 vikarierte Jacobus for pave Honorius IV i Genova i striden mellom ghibellinerne og guelferne. Han ble i 1288 valgt til erkebiskop i Genova, men ble først i 1292 innsatt i embetet. Jacobus' grav befinner seg i San Domenicokirken i Varazze. Hans minnedag er 13. juli. ForfatterskapDet var mellom 1263 og 1273 at han skrev den latinske legendesamlingen Legenda aurea, som handlet om helgenenes liv og virke. Den gyldne legende var blant middelalderens mest leste bøker, og var også en av de første bøkene som ble publisert etter boktrykkerkunstens oppfinnelse. Verket virket med sin enkle fortellerstil som forbilde for en rekke senere legendesamlinger og førte til sterkere helgendyrkelse. En annen populær bok av Jacobus var Chronicon Ianuense (Genova historie). Jacobus skrev også Sermones de sanctis de tempore, Defensorium contra impugnantes Frates Praedicatores, Summarium virtutum et vitiorum og De operibus et opusculis Santi Augustini. Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
