|
Jørgen Alexander KnudtzonMå ikke forveksles med Jørgen von Cappelen Knudtzon.
Jørgen Alexander Knudtzon (født i Trondheim 9. september 1854, død i Oslo 7. januar 1917) var en norsk teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Liv og virkeHan var født i et borgerhjem, tok artium i 1872, ble cand.theol. 1880, dr.philos. 1889, hadde statsstipend fra 1894 og ble fra 1907 ekstraordinær professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo. I perioden fra 1880 til 1894 hadde han ulike lærerstillinger, også som hjelpelærer ved universitetet og reisestipendier. I 1885 fikk han stipend for å studere gammeltestamentlig teologi og assyriologi i Tyskland. Etter doktorgraden i 1889 om Om det saakaldte perfektum og imperfektum i hebraisk hadde han flere studieopphold ved europeiske universiteter for å fordype seg i assyriologi. Hans viktigste faglige innsats er utgivelsen av to bind med Die El-Amarna-Tafeln : mit Einleitung und Erlæuterungen (1915, ny utgave 1964); tekster fra den diplomatiske korrespondansen til farao Amenhotep IV (1351 – 1334 f.Kr.). Under arbeidet med disse kileskrifttavlene fra Tell el-Amarna og Gizeh kom han over to dokumenter i et annet ikke-semittisk språk. I boken Die zwei Arzawa-Briefe : die æltesten Urkunden in indogermanischer Sprache som han skrev sammen med Alf Torp og Sophus Bugge, lanserte han en nå etablert teori om tolkning av hettittisk språk. FamilieHan var sønn av Hans Nicolay Knudtzon (1814–89) og Catharina Sophie Dorothea Amalie Trampe (1831–79). Faren var konsul. Jørgen giftet seg i 1891 med Erika Johanne Bugge (1870–1902), datter av telegrafinspektør Jens Bugge. Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
