Isaac Grünewald
Isaac Grünewald (1889–1946) var en svensk maler, av mange regnet for å være den som introduserte modernismen i svensk malerkunst. I 1911 giftet han seg med maleren Sigrid Hjertén, og sammen fikk de sønnen Iván Grünewald, som også ble kunstner. Grünewald og Hjertén ble skilt i 1937, og samme år giftet Isaac Grünewald seg på nytt med kunstneren Märta Grundell. De bosatte seg i en villa i Saltsjöbaden som senere fikk navnet Grünewaldvillaen. I årene 1932–1942 var han professor ved Kungliga Akademien för de fria konsterna. BakgrunnGrünewald vokste opp i en jødisk familie i Stockholms-bydelen Södermalm. Faren var antikvitetshandler og sporet opp gjenstander som nå er utstilt på Nordiska museet. Underveis tipset han bønder og fiskere: «Dette er en fin gjenstand. Den skal De ta godt betalt for.» Hjemmet var en toroms leilighet, selv om de var tretten barn. Moren hadde flyktet fra pogromene i Russland, og skrekken satt i henne i en slik grad at hun forbød sine barn å være utendørs på julaften, i tilfelle de kristne svenskene skulle gå løs på dem. Familien så seg bare råd til ett sett med skolebøker, og brødrene Gabriel og Isaac leste lekser på Katarina-kirkegården der det var mer ro enn hjemme. Isaac hadde gode evner, men liten leselyst. Drahjelp fikk han fra Gabriel som satt på pulten bak og hvisket svarene, men på gymnaset ble de avslørt da begge hadde de samme feilene i en skriftlig besvarelse. Isaac begynte i stedet på Konstnärförbundets skole der undervisningen var gratis.[5] Imidlertid måtte han ofte gå sulten til sengs, og så seg derfor nødt til å spise av det stillebenet elevene malte etter. Han brukte da sin palettkniv til å skjære av matvarene fra baksiden, hulte ut bananene, halverte eplene og støttet opp de reduserte fruktene med tomme fyrstikkesker og pinner. Hans mor hadde satt seg fore at Isaac skulle bli advokat og Gabriel lege, frie yrker som hun mente tjente jøder best. Hun var likevel svært stolt da Isaac ble utnevnt til professor.[6] I 1907 ble Grünewald med i De unga (også kalt 1909 års män), en kunstnergruppe som ble oppløst i 1911.[7]
Våren 1946 besøkte han Norge med sin kone Märta. Ved avreisen omkom begge i Snarø-ulykken. En flamme fra eksplosjonen slo opp gjennom flykabinen og forkullet alt levende til ukjennelighet. De norske vennene som hadde vinket paret av sted, stod lamslåtte tilbake på Fornebu flyplass.[12] Priser og utmerkelser (utvalg)Referanser
Eksterne lenker
|