Invasjonen av Jugoslavia

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Invasjonen av Jugoslavia
Konflikt: Jugoslavia under andre verdenskrig Balkanfelttoget
Tilfangetatte jugoslaviske (serbiske) offiserer 14. april før deres deportasjon til Tyskland. Kartet under viser angrepet på Jugoslavia.
Dato 6.-17. april 1941 Sted Jugoslavia Resultat Avgjørende seier til aksemaktene Kongedømmet Jugoslavia oppløst. Opprettelsen av tysk-italienskvennlige marionettregimer. Begynnelsen på Folkets frigjøringskrig i Jugoslavia.
Stridende parter
Tyskland Italia Albania Ungarn Ustaše og NDH Allierte: Romania Bulgaria	Kongedømmet Jugoslavia
Kommandanter og ledere
Maximilian von Weichs Wilhelm List Paul Ludwig Ewald von Kleist Vittorio Ambrosio Elemér Gorondy-Novak Ante Pavelić	Petar II av Jugoslavia Milorad Petrović Milan Nedić Dušan Trifunović
Styrker
~700.000 ~1500 fly	~850.000-1.200.000 ~450 fly
Tap
(Offisielle tall fra andre verdenskrig) 151 døde, 392 sårede og 15 savnede; 60+ fly og 70 flymannskap døde 3.324 døde og sårede og 10 fly Minst 120 døde, 223 sårede og 13 savnede Ukjent	Ukjent, men flere tusen-titusener soldater og sivile døde ~254-345.000 tatt til fange av tyskerne ~30.000 tatt til fange av italienerne ~1000 unnslapp via Kreta til Egypt 49 fly, 103 piloter og flymannskap 211 fly, tre destroyere og tre ubåter tatt av tyskerne

Invasjonen av Jugoslavia (italiensk: L'Invasione della Jugoslavia), kodenavn Operasjon 25 (tysk: Unternehmen 25), kjent i Jugoslavia som Aprilkrigen (kroatisk: Travanjski rat, serbisk og bosnisk: Aprilski rat, slovensk: Aprilska vojna), var aksemaktenes invasjon av Kongedømmet Jugoslavia 6. april 1941 under andre verdenskrig. Invasjonen endte med at den kongelige jugoslaviske hæren overgav seg ubetinget etter elleve dager med motstand, 17. april 1941.

Dette nederlaget for Jugoslavia gjorde at landet ble okkupert og delt mellom aksemaktenes marionettregimer; Den uavhengige staten Kroatia styrt av den italienskstøttede fascistlederen Ante Pavelić, Serbia under den jugoslaviske generalstabssjefen Milan Nedić og andre, og det italienske Albania og Ungarn. I Jugoslavia ble krigen etterfulgt av omfattende motstand fra to motstandsgrupper: de kommunistiske partisanene ledet av Josip Broz Tito, som overtok makten i landet etter krigen, og de rojalistiske tsjetnikene ledet av Draža Mihajlović, i det som har blitt kjent som den jugoslaviske front eller Folkets frigjøringskrig i Jugoslavia.