Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), tidligere Pedagogisk seminar, i Oslo er landets største lærerutdanner på universitetsnivå med 300 studenter på praktisk-pedagogisk utdanning og 1 300 lektorstudenter.[1] Instituttet tilbyr også masterstudier i utdanningsledelse samt ulike etter- og videreutdanningstilbud.[2]

Instituttet bedriver lærer- og skolelederutdanning og skolerettet forskning. Det har ca. 140 tilsatte og drøyt 1 000 studenter, og er plassert ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Der ble det etablert som et eget institutt i 1996. Instituttet har sine røtter tilbake til Pedagogisk seminar som startet i 1907. Fra 1988 har instituttet vært en del av Universitetet i Oslo. I tillegg til lærerutdanning har instituttet prosjekter som blant annet TIMSS og PISA.

Rektorer ved Pedagogisk seminar var blant annet Carl Knap i 1922 til 1937 og Herman Ruge fra 1937 til 1953.

I 2010 fikk Instituttet og den praktisk-pedagogiske utdanningen hard kritikk fra tidligere studenter som opplevde studiet som lite relevant og praksisorientert. Flere uttalte seg om studiet i UiOs studentavis Universitas gjennom leserbrev, kronikker og artikler. Debatten førte også til kritikk fra Norsk Lektorlag hvor leder Gro Elisabeth Paulsen gikk ut og påpekte at kritikken mot ILS var velkjent og problemene har vedvart siden 1970-tallet.[3]

Referanser

  1. ^ «dbh». Besøkt 17. mars 2021. 
  2. ^ «Studier ved ILS». Besøkt 17. mars 2021. 
  3. ^ «Slakter lektorpraksisen ved UiO», artikkel i studentavisen Universitas, 15. september 2010

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9