Informasjonsvitenskap

Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan individer, grupper, organisasjoner og samfunn kan bruke, faktisk bruker og bør bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Faget fokuserer på samvirket mellom teknologien og menneskene som skaper og bruker informasjon og kunnskap ved hjelp av IKT. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan kunnskap, informasjon og data kan bli, faktisk blir og bør bli støttet av teknologier som brukergrensesnitt, informasjonssystemer, kunstig intelligens, dataprogrammer, databaser, datamaskiner og datanettverk - ikke minst internettet.

Informasjonsvitenskap er nært beslektet med, og bygger til dels på, informatikkfaget. Forskjellen er at mens informatikken er åpen for å studere IKT-relaterte fenomener i seg selv, forsøker informasjonsvitenskapen å plassere IKT i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Informasjonsvitenskap har derfor innslag av samfunnsvitenskap og humaniora ved siden av matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

Eksempler på informasjonsvitenskapelige kjerneområder er:

• Informasjonssystemer: studier av hvordan IKT benyttes til innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon.
• Kunstig intelligens: studier av hvordan datamaskiner kan utføre oppgaver som normalt forutsetter menneskelig intelligens, blant annet gjennom maskinlæring.
• Menneske-maskin interaksjon: studier av interaksjonen (samhandlingen) mellom menneskelige brukere og IKT-utstyr og brukergrensesnittet som IKT-utstyret tilbyr brukerne.
• Internettet, veven (engelsk: «web»), skyen: studier av fremveksten, videreutviklingen, bruken og konsekvensene av internettet, veven, skyen og lignende fenomener.
• Sosiale medier («sosiale informasjonssystemer»): studier av hvordan Internett og andre vevbaserte teknologier benyttes som medier (kanaler eller plattformer) for interaksjon mellom to eller flere menneskelige brukere.
• Informasjonsledelse: studier av hvordan informasjonssystemer kan bli, faktisk blir og bør bli brukt i organisasjoner.
• Systemutvikling: studier av metodisk og målrettet arbeid med å skape nye, og videreutvikle eksisterende, informasjonssystemer.
• Datastøttet samarbeid: studier av hvordan grupper kan arbeide, faktisk arbeider og bør arbeide og ved hjelp av IKT.
• Datavarehus og virksomhetsetterretning: studier av innsamling, sammenstilling, lagring, rapportering og analyse av data og informasjon for å hjelpe beslutningstakere til å ta bedre og hurtigere beslutninger på et korrekt grunnlag.
• Virksomhetsmodellering, informasjonsmodellering og prosessmodellering: studier av hvordan virksomheter og deres informasjonsbehov og arbeidsprosesser kan representeres, analyseres og på andre måter støttes ved hjelp av diagrammatiske og and modeller.

Mange fagområder som studerer informatikkanvendelser faller også helt eller delvis inn under informasjonsvitenskapen, i den grad de studerer anvendelsen i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Eksempler på slike anvendte fagområder er bioinformatikk, forvaltningsinformatikk, medisinsk informatikk, helseinformatikk, industriell informatikk, miljøinformatikk, og rettsinformatikk.

Man finner anvendelser av informasjonsvitenskap i nesten alle deler av dagens samfunn. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskapen også til hjelp i andre fagområder. De andre samfunnsvitenskapene benytter informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Andre fag, som helse, medisin, klima, akvakultur, kunsthistorie, språkvitenskap, utdanning og energiforvaltning, drar også nytte av informasjonsvitenskapen, for eksempel til organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video og ved bruk av lokasjonsbaserte mobile applikasjoner.

I Norge er det etablert studier i informasjonsvitenskap blant annet ved universitetene i Oslo (Institutt for informatikk), i Bergen (Institutt for informasjons- og medievitenskap) ved NTNU (Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap) og i Agder (Institutt for informasjonssystemer). Mange av høyskolene tilbyr også informasjonsvitenskapelige studier, for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus (Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag).

• Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus
• Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder
• Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen
• Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo