Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[4] Det beskriver seg selv som sentrumsorientert.[5] Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).[6]
Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.
I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.[7] Fra Owe Ingemann Waltherzøe trakk seg, har Joar Nesse vært fungerende leder fram til Ann Jorun Hillersøy ble valgt inn som leder av landsmøtet våren 2024.[8]
Partiet startet fusjon med Helsepartiet i 2023. Da avtalens tre trinn ikke ble innfridd, avsto Helsepartiet fra fusjonen. Helsepartiet fortsetter som selvstendig parti. [9]
I 2024 førte intern uro og konflikt i partiet til en splittelse. Tidligere leder, Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg på bakgrunn av konflikt innad i partiledelsen. Sammen med en liten gruppe lokallag og fylkesledere har de stiftet et nytt parti, «Det norske industriparti (DNI)».[10]
Program og ideologi
Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[11][12][13] Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.[14] Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe.[15] Partiet het i utviklingsfasen kun «Industripartiet (IP)», men endret tidlig navn til dagens «Industri- og næringspartiet (INP)».[16]
Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[11]
Fusjon med Helsepartiet
31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet.[17][18] Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner.[21] Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0 %, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5 % og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1 % av stemmene.[22]
I fylkestingsvalget fikk INP 4,3 % av stemmene.[23] Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7 % og 6,1 % av stemmene.[24]
INP ble målt til 3,5 % oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.[25]
INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6 % oppslutning på InFacts augustmåling,[26] like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8 %.[27]Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1 %.[28]
Partiledelse
Owe Ingemann Waltherzøe var partiets leder fra stiftelsen i 2020 til januar 2024, da han gikk av etter intern uro i partiet. Joar Nesse var 1. nestleder og tok over som leder av partiet etter Waltherzøes avgang.[5]
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2021. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.
