|
HymneHymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».[1] Begrepet brukes i kirkemusikk om en lov- eller takkesang til Guds ære.[2] Paulus' oppfordring til efeserne: «- og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde!» (Ef. 5:19) viser at hymnen ble tatt i bruk allerede av den første generasjon kristne. I oppfordringen bruker Paulus «hymner» parallelt med «salmer» (ψαλμόις) og «sanger» (ώδαις). Antakelig utgjorde de en enhetlig sangform som var karakteristisk for den urkristne menigheten. At de tre nevnes sammen, skyldes at de til dels brukes om hverandre i Septuaginta for å gjengi de samme hebraiske ordene knyttet til det gamle testamentets salmer.[3] I forbindelse med påskemåltidet ble hallel-salmene (Salmene 113-18) sunget.[4] Matteus (Matt. 26:30) og Markus (Mark. 14:26) beskriver disse med verbet hymnesantes (ύμνήσαντες) som kan oversettes «å hymnesynge». Dette viser at «hymne» kan forstås relativt vidt, og beskrive kristen sang i sin alminnelighet. «Hymne» benyttes også om nasjonalsanger (f.eks. hymne til den russiske føderasjonen). I Norge blir Elias Blix' «Gud signe vårt dyre fedreland» betegnet både som «fedrelandshymnen» og «fedrelandssalmen». Da NRK i 2010 vedtok å oppgi avspillingen av denne,[5] kom det veldig sterke protester. NRK omgjorde vedtaket,[6] og hymnen kan fortsatt høres tre minutter før sju hver søndag morgen. I nyere musikk blir begrepet brukt om et større anlagt festlig verk for kor og orkester, eller om resultatet av en vellykket jamsession som i Oscar Petersons Hymn to Freedom. Den tverrvitenskapelige fagdisiplin som gjennom historiske og analytiske studier arbeider med kristen sang, kalles hymnologi, som ikke er noen selvstendig universitetsdisiplin, men et forskningsnettverk for nordiske hymnologer tilknyttet Nordisk institutt for hymnologi («Nordhymn»),[7] opprettet i 1988.[8] Referanser
Se ogsåEksterne lenker |
