|
Hotel St. Pauli
Hotel St. Pauli er en norsk spillefilm innspilt i 1988, regissert av Svend Wam og produsert av ham og Petter Vennerød. Den er fotografert av Philip Øgaard. Den hadde premiere 3. mars 1988 og fikk 18-årsgrense av Medietilsynet. Filmen regnes av mange som en av tidenes norske filmkalkuner[6] HandlingJor og Gerda bor i København. Jor forsøker å realisere seg selv som forfatter, men det blir Gerda som må holde liv i dem begge ved prostitusjon. De to har relativt forskjellige tanker om livet. Så treffer Gerda Morgan fra Nedre Eiker. Hun tar ham med seg hjem til Jor, og det oppstår et trekantdrama. Det ender med at Morgan flykter, og Gerda følger etter han. Flere år senere finner Jor Gerda på Hotel St.Pauli i Hamburg. Hun forteller at Morgan ble sperret inne på mentalsykehus, men rømte og oppsøkte henne. Han ønsket å ha sex med henne, men hun nektet. Hun kuttet derfor kjønnsorganet hans med et barberblad, og drepte ham. Hun hevder at Jor er en hykler ettersom han aldri levde det anarkistiske livet han ønsket. Gerda dør så av en overdose, og Jor blir drept i trafikken. Om filmenFilmen er basert på romanen Jord! av Erland Kiøsterud. I hovedrollene figurerer John Ege, Amanda Ooms, Øyvin Berven og Sossen Krohg. Filmen er innspilt i Hamburg, København og en rekke steder i Norge. Handlingen er lagt til 1980-tallet. Filmens regissør, Wam, uttalte at «filmens temaer er universelle» og handlet om «livet, døden og kjærligheten».[7] Opprinnelig skulle Stellan Skarsgård spille hovedrollen, men – ifølge et intervju med John Ege – «...da han da han tre uker før opptaksstart skjønte hvor dårlig filmen ville bli, trakk han seg. Også jeg var klar over at det måtte bli en dårlig film, men jeg kunne ikke la sjansen til å spille mot Amanda Ooms og bli filmstjerne i femten minutter gå fra meg.»[8] Mottakelse og ettermæleFilmen skapte en heftig debatt fordi den hadde mange sexscener, blant annet usimulerte scener med fellatio og urinsex mellom Amanda Ooms og Øyvin Berven. Aftenpostens anmelder Per Haddal skrev etter premieren: «Wam og Vennerød glir over i sensasjonsmakeri og selvparodi. Alle filmkjertler tømmes».[9] Fædrelandsvennen karakteriserte filmen som «banaliteter og monoton parring», Arbeiderbladet kalte den et «latterlig oppkok». Derimot var Dagbladet mer positiv og mente filmen var regissørparets «...beste ytelse til dato».[10] Arbeiderbladets Harald Kolstad skrev: «Noe av det mest deprimerende ved 'Hotel St. Pauli' er vissheten den gir oss om at dette bare kunne skje i norsk film. Bare i vår tilsynelatende kroniske ravnekrok-situasjon som filmland kunne dette ubeskrivelig latterlige oppkoket av bygde-genialitet og lavpannet sensasjonsmakeri bli produsert – med statsstøtte – og presentert på tre hovedstadskinoer som en filmbegivenhet».[11] Filmen trekkes ofte frem som 80-tallistisk. På spørsmål om hvilken norsk film som var mest «syndig», uttalte avdelingsleder på Cinemateket Jan Langlo i 2006: «på 80-tallet begynte iallfall perversiteten å flomme. Wam og Vennerød-filmen 'Hotel St. Pauli' er kanskje den mest kinky filmen som er laget i Norge. Der er norsk galskap blandet med sex, og man får se urinering og diverse andre perversjoner. I forhold til norsk film i dag, var de villige til å ta det mye lenger».[12] Filmsitatet fra Hotel St. Pauli «Erru hore?» var i 2005 med i en leserkonkurranse med navnet «Stem på tidenes norske filmreplikk»[13] I rollene
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
