|
Hilmar Nøis
  Hilmar Nøis (1891–1975) var en norsk fangstmann. Mellom 1909 og 1963 hadde han 35 fangstovervintringer på Svalbard[2], i tillegg til én sesong som gruvearbeider på Svalbard samt to sesonger som deltaker i redningsoperasjoner (Schröder-Stranz i 1913 og Nobile i 1928). FangstkarriereNøis' første Svalbard-overvintring var i 1909, og han hadde sin siste i 1963 – totalt 38 sesonger. I 1924 startet han bygging av sitt hjem i Sassen som fikk navnet Slottet. Fangsthuset var ferdig i 1927 og ble tatt i bruk av hans brødre Nils og Johan 27. september 1927. Nils’ kone, Dagny, som også overvintret, sto for det første kvinnelige innslaget der, senere satte Hilmars andre kone, Helfrid, sitt preg på fangststasjonen. Hilmar overvintret på Slottet første gang i 1930. I 1935 fikk stasjonen nytt navn, Villa Fredheim, og navnet kom etter et besøk av biskop Berggrav. Villa Fredheim er en av de mest kjente norske fangststasjonene. Hilmar overvintret her 19 ganger, tidligere hadde han seks overvintringer i Danielbua. Nøis bygde også flere andre fangst- og bistasjoner. Han fangstet over hele det nordlige Svalbard og hadde hovedstasjoner på Roosneset, Gråhuken, Krosspynten. Dessuten brukte han sin bistasjon i Bjonahamn som supplerende hovedstasjon under vanskelige værforhold. I Storfjorden benyttet han Dunerbukta som hovedstasjon. Han bygde og reparerte om lag 40 hytter og brukte ytterligere rundt 20. Hyttenettet var for å rekke over størst mulig terreng. I vintersesongen hadde han opp mot 400 revefeller i sving. Nøis har oppgitt å ha bygd om lag 2700 revefeller i løpet av sine overvintringer og skutt minst 300 isbjørn. Antall skutte ryper er trolig flere tusen. Da Hilmar avsluttet sitt fangstliv, solgte han Villa Fredheim og 25 andre hytter til staten for 5000 kroner. Under andre verdenskrig, i 1941, ble han og mange andre familiemedlemmer evakuert til Skottland, hvor han fikk jobb som kvartermester i Marinen. Nøis styrte et depot der til 1946. Straks etter hjemkomsten dro han til Svalbard og gjenopptok hyttereparasjon og overvintringsfangst. Hilmar Nøis ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i 1957,[3] en ære han deler med tre andre familiemedlemmer. Fra rundt 1900 til 1965 er det registrert om lag 1000 fangstovervintringer på Svalbard. Minst 25 menn og fire kvinner fra Nøis-familien fra Andøya sto for mer enn 15 prosent av disse. Over 20 steder på Svalbard er oppkalt etter fangstfamilien Nøis: Nøisbåen, Hilmarfjellet, Nøisbreen, Nøisdalen og Hilmarbekken, Medaljebukta, Danielodden.[4] Fangtsfamilien Nøis fra Andøya utførte i perioden mellom 1900 til 1965 om lag 15% av alle fangst overvinteringer på Svalbard.[5] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||
