Herlandsfoss kraftverk

Herlandsfoss kraftverk
Land		Norge
Sted		Osterøy[1]
Vassdrag		Herlandsvassdraget
Nedbørsfeltareal		69,5 kvadratkilometer[2]
Magasin		Løtveitvatnet
Prod.start		1995[2][1]
Eier		Eviny Fornybar[1]
Operatør		Eviny Fornybar[1]
Tekniske data
Slukeevne		12 m³/s[3]
Fallhøyde		138 meter[2]
Effekt		13 megawatt (installert kapasitet)[4]
Årsproduksjon		55 GWh[4]
Herlandsfoss kraftverk 60°34′56″N 5°32′34″Ø

Herlandsfoss kraftverk ligger over Fotlandsvågen ved Herlandsvassdraget i Osterøy kommune i Vestland. Vannkraftverket har Storavatnet som det største magasinet, og det overføres også vann fra Hesjedalsvassdraget. Nedslagsfeltet er på 69,5 km²; tilsiget er på 165 millioner m³. Kraftverket forsynes med vann gjennom en 1,7 km lang tunnel som har en fallhøyde på 138 m. Kraftverket er presentert i katalogen til Kulturminner i norsk kraftproduksjon, der en finner et utvalg med 27 kraftverk med nasjonal kulturminneverdi.

Dammen ved Storavatnet er en massivdam som gir en oppdemming på to meter. Dammen er 3,5 meter på det høyeste og 23 meter lang. Fra dammen går det en 400 meter lang overføringstunnel til inntaksmagasinet Løtveitsvatnet. Fordelingsbassenget er utsprengt i fjell. Herfra går det en 180 meter lang råsprengt (uforet) trykksjakt ned til kraftstasjonens høydenivå, hvor to parallelle rør på 200 meter fører vannet til kraftstasjonen. Fallhøyde er på 138 meter. Fra kraftstasjonen gikk vannet i en 65 meter lang tunnel ned til Herlandselva.

Kraftselskapet ble etablert av de tre kommunene Hamre, Haus og Hosanger 2. oktober 1916. Kraftverket hadde installert 4 francisturbiner fra Myrens Verksted, hver på 3 MW, koblet til 4 generatorer fra Oerlikon, hver på 3,2 MW. Det startet produksjonen i 1919. Kraftverket hadde linjenett både til eierkommunene, Nordhordland og Bergen. Som det første i Norge fikk anlegget en råsprengt trykksjakt og trykktunnel.^[5] Anlegget fikk oppstartsproblemer på grunn av lekkasjer fra trykktunnelen, der fjelloverdekningen var minst og vanntrykket (140 meter) var størst. Tunnelen ble først forsøkt utstøpt med betong. Da dette ikke var tilstrekkelig ble det nær overgangen mellom sjakt og tunnel støpt en betongpropp med et frittliggende rør som førte vannet fram til turbinene. Sjakten forble uforet.

Kraftverket skulle levere elektrisitet til gruvene på Nonås, Kristiansand Nikkelraffineringsverk på Litland og De Norske Saltverker (etablert 1918) på Gatland i Fotlandsvåg. Saltverket skulle med bruk av elektrisk kraft årlig utdampe 100 000 tonn koksalt fra sjøvann. Saltverket gikk konkurs i 1923. Da det etter hvert ble vanskelig å få solgt kraften fikk det interkommunale selskapet også økonomiske problemer. I 1925 ble selskapet oppløst og et nytt selskap ble etablert under navnet «Herlandsfoss Kommunale Kraftverk». På 1930-tallet ble det sammen med BKK inngått avtale med NSB om levering av strøm til Hardangerbanen (1935–1989).

Den gamle kraftverksbygningen brukes nå til museum.

En ny kraftstasjon ble bygget ved siden av det gamle verket i 1995. Bygget er tegnet av Anne Brith Ege.

Det nye kraftverket har installert en francisturbin med ytelse på 13 MW. Midlere årsproduksjon er på 55 GWh.

Eier er Eviny.

• «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
• NVE vannkraftdatabase
• Eviny

• Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk (KINK). Norges vassdrags- og energidirektorat 2006. ISBN 82-410-0547-4

• Kulturhistorisk vegbok Hordaland
• (no) «Herlandsfoss kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.