Henrik II av Navarra
Henrik II av Navarra (født 18. april 1503 i Sangüesa i kongedømmet Navarra, død 25. mai 1555 i Hagetmau), også kjent som Henri de Navarre og Henri d'Albret, og med tilnavnet Sangüesino etter fødebyen, var konge av Navarra (effektivt bare den nordlige del). Liv og virkeBakgrunnHan var den eldste sønnen til Jean d'Albret (kong Johan III, død 1516) ved dennes hustru Catherine de Foix, som var søster til og arving etter kong Francisco I de Foix av Navarra. KongeKong Johan III døde 14. juni 1516[4], og da hans hustru, dronning Catherine døde i eksil den 12. februar 1517,[4] etterfulgte Henrik henne i hennes krav til Navarra, som ble bestridt av Ferdinand II av Aragón. Under kong Frans I av Frankrikes vern overtok han tittelen konge av Navarra, og ble kronet under en overdådig seremoni i Lescar. Etter virkningsløse konferanser ved Noyon i 1516 og ved Montpellier i 1518 ble det gjort en anstrengelse i 1521 for å etablere ham som de facto overhode, men franske soldater som hadde tatt landet ble til slutt utvist av spanjolene. I 1525 ble Henrik tatt til fange etter slaget ved Pavia, men han klarte å rømme, og i 1526 giftet han seg med Marguerite de Valois (Margrete av Navarra, 1492 – 1549),[5] søster av kong Frans I og enke av Karl, hertug av Alençon. Med henne ble han far til Johanna III av Navarra (1528–1572), og ble således bestefar til Henrik IV av Frankrike. De fikk også en sønn, men han døde som barn. Henrik II hadde en sterk sympati for hugenottene, og behersket fransk og spansk flytende, ifølge le seigneur de Brantôme.[6]. Han døde i Hagetmau den 25. mai 1555,[7] og ble begravet i katedralen i Lescar. Referanser
Litteratur
|