Henri Konow
Henri Konow (1862–1939) var en dansk sjøoffiser, forsvars- og utenriksminister og den siste guvernøren i Dansk Vestindia. Han trådte inn i det danske sjøforsvaret som kadett i 1879. Han seilte også noen år i fransk tjeneste. Fra 1890 til 1893 var han lærer for prins Carl, den senere kong Haakon VII av Norge, på sjøoffiserskolen, og de ble venner for livet.[3][4] Innen første verdenskrig oppnådde Konow graden kommandørkaptein og var sjef for den danske krysseren «Valkyrien». I 1916 ble han konstituert som guvernør i Dansk Vestindia med ansvar for å overlevere kolonien til USA 31. mars 1917.[3] Konow var Danmarks forsvars- og utenriksminister i Otto Liebes forretningsministerium under Påskekrisen i 1920. Han gikk deretter tilbake til sjøforsvaret, som sjef ved Orlogsværftet.[3] I 1923 ble Konow forfremmet til viseadmiral og generalinspektør for det danske sjøforsvaret, det vil si flåtesjef. Han gikk av med pensjon i 1927.[3] Konow ble tildelt storkorset av Dannebrogordenen i 1925. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn.[3] Referanser
|