Hembygdsrörelsen i Sverige

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Hembygdsrörelsen er en svensk, dugnadsbasert folkebevegelse som arbeider med å ta vare på og vise / demonstrere lokale tradisjoner og folkekultur.

De fleste lokale hembygdsforeningene har sognet de befinner seg i som arbeidsområde. Foreningene kan gi ut egne årbøker eller skriftserier, og etter 1970-tallet ble aktivitetene utvidet så de også omfatter kulturmiljøet (det fysiske miljøet menneskene lever i). Dette har forårsaket at hembygdsforeninger deltar i den generelle samfunnsdebatten rundt temaer som urbanisering og miljøvern.

Leikarringer (som ivaretar bunads- og draktstradisjoner), studiesirkler som behandler temaer rundt hjembygden, historielag og regionale slektsforskerlag kan også anses være deler av hembygdsrörelsen. Foreningene arrangerer ofte folkefester om sommeren, og via disse spres informasjon om arbeidet til lokalbefolkning, turister og andre.

På slutten av 1700-tallet økte interessen for folkekulturen, dette kom som en følge av romantikkens overdrevne interesse for den opprinnelige folkekulturen. I Sverige ble Arvid August Afzelius en lederskikkelse. I løpet av nasjonalstatens tilblivelse på 1800-tallet økte viktigheten av å studere folkekulturen, og fra 1850-tallet og fremover oppstod forløperne til dagens lensmuseer. Senere ville disse bli erstattet av den organiserte statlige dokumentasjonen av folkekulturen i form av friluftsmuseer. Skansen i Stockholm og Kulturen i Lund inspirerte andre til å opprette lokale friluftsmuseer og hembygdsgårder (bygdetun). I Sverige og flere andre land pågikk nå også en gjennomgripende industrialisering, og følelsen av at den gamle bygdekulturen var på rask vei til å forsvinne var en sterk motivator for de fleste av bevegelsens grunnleggere.

Interessen for å bevare folkekulturen hadde hovedsakelig sitt utspring blant akademikere som hadde undersøkt folkekulturen som et etnografisk fenomen, mens de brede lagene av befolkningen ønsket å modernisere måten de levde på. I takt med en styrking av demokratiet økte også interessen for å øke interessen for denne kulturen blant allmuen. Gustaf Ankarcrona tok initiativet til å starte Leksands hemslöjd (etablert i 1904) og Dalarnas hembygdsförbund, og dette var startskuddet for en bevegelse som meget raskt spredte seg over hele Sverige i årene etter unionsoppløsningen i 1905.

Sveriges største hembygdsforening var i 2007 Föreningen Gamla Carlscrona i Karlskrona med sine 3643 medlemmer, mens de eldste er blant annet Bjursås hembygdsförening som er Dalarnas eldste (etablert i 1907), Ströms hembygdsförening som er Jämtlands eldste (etablert i 1906) og Lyckeby gille som er Blekinges eldste (etablert i 1908).

• Sveriges hembygdsförbund
• Hembygdsgård