|
Helen Shapiro
Helen Shapiro (født 28. september 1946 i London, England) er en britisk popsanger som slo gjennom tidlig på 1960-tallet. Shapiro kom fra en mindre bemidlet familie, og de hadde ikke råd til platespiller. Likevel støttet familien opp om å satse på musikk, og Shapiro ble svært tidlig interessert i å synge. Hun hadde en dyp stemme til å være så ung, og ble raskt lagt merke til og ga henne det lite sjarmerende kallenavnet «foghorn» (=«tåkeluren»).[3] Allerede som 14-åring slo Shapiro gjennom med singlen «Don't Treat Me Like a Child» (hun var da 14 år og 5 måneder gammel), som holdt til en 3.-plass.[4] Hun fortsatte suksessen med «You Don't Know» og «Walking Back to Happiness». Begge sikret Shapiro en førsteplass, og viste også at hun hadde en langt rikere og mer utviklet stemme enn andre på hennes alder.[5] Imidlertid var begynnelsen på hitsene også faretruende nære slutten. Hun hadde suksess med sin første single i 1962 med «Tell Me What He Said», men deretter dalte hun nedover på listen. Dette skyldtes delvis uflaks og vanskelige plateselskaper. Hun ble nektet å synge sangen «Misery», som The Beatles skrev for henne, av sitt støtteapparat. Plateselskapet nektet å slippe hennes versjon av «It's My Party» før så lenge etterpå at den allerede var blitt kjent med Leslie Gore. Shapiro kom derfor ikke videre som popartist, og satset i stedet for å utvide repertoaret til musicals, showsanger og tilbake til jazz igjen. Hun har hatt flere vellykkede oppsetninger, blant annet i «Oliver!» Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
