|
Heinrich Schliemann
Heinrich Schliemann (1822–1890) var en tysk forretningsmann og arkeolog som oppdaget Troja, Mykene, Orchomenos og Tiryns, og dermed sannsynliggjorde at Homers Iliaden og Vergils Æneiden reflekterte faktiske begivenheter. Han regnes som den moderne arkeologiens far.  Liv og virkeBakgrunn, dannelseHeinrich Schliemann var sønn av den protestantiske presten Ernst Schliemann og Luise Therese Sophie Schliemann. Etter at moren døde i 1831 fikk han vokse opp hos sin onkel. Heinrich Schliemann var hovedsakelig selvlært. Han begynte å vende seg til arkeologi ved 41 års alder. Interessen for den greske historie hadde imidlertid blitt vakt hos ham allerede i barndommen. Kjøpmann og handelsmannEtter realskolen kom han i lære hos en kjøpmann, hvor han var i fem år, mens han leste som en gal i all sin fritid. Derpå dro han til Hamburg, hvor han tok hyre som skipsgutt. Skipet forliste i en storm og de overlevende ble skyllet opp på Hollands kyst. Han fikk arbeide i Amsterdam i 1842, først som bud og senere som bokholder. I 1844 skiftet han til et import/eksport-firma, hvor han viste så store talenter for arbeidet at han i 1846 ble utsendt som firmaets generalagent i St. Petersburg, hvor markedet blomstret. Han representerte flere firmaer, startet sitt eget handelshus og ble med tiden velhavende. En ekstra grunn til hans fremgang i handelsverdenen var hans store språktalent.[trenger referanse] USA og RusslandI 1850 døde hans bror, som var blitt velhavende i det californiske gulleventyr. Schlieman dro til California, der han startet en bank i Sacramento. Banken kjøpte og solgte gull for over en million dollar på bare seks måneder i 1851, og Schlieman ble enda rikere. Året etter solgte han banken og dro tilbake til Russland, der han giftet seg med Ekaterina, som var niese av noen velhavende venner. Han hadde da fått vite at hans barndomskjæreste hadde giftet seg med en annen. De ble gift i 1852, og egteskapet var problematisk fra starten. Ekaterina var meget ambisiøs, men han vant hennes aktelse da han tjente en formue på indigomarkedet. De fikk tre barn, og det lyktes ham å tjene enda mer penger på militært utstyr i forbindelse med Krimkrigen og den amerikanske borgerkrig. I løbet av sine mange reiser tapte han Ekatarina. Hun var ikke interessert i eventyr og ble hjemme i Russland. Han hevdet – kanskje uberettiget – at han i 1850 var blitt amerikansk statsborger og hadde utnyttet skilsmisseloven i Indiana til i 1868 å la sig skille fra Ekaterina in absentia. StudierHan studerte blant annet språk og litteratur ved Universitetet i Paris 1866-1870, men Heinrich Schliemann var hovedsakelig selvlært. Hen begynte å vende seg til arkeologi ved 41 års alder. Han klarte seg dessuten etterhvert greit på tretten språk: engelsk, fransk, nederlandsk, spansk, portugisisk, svensk, italiensk. gresk, russisk, arabisk, tyrkisk foruten sitt morsmål tysk.[trenger referanse] ArkeologiVed en utgravning i 1870-årene i den tyrkiske landsby Hisarlik oppdaget Heinrich Schliemann stedet der Troja lå, og ved en utgravning i 1876 oppdaget han hva han anså var Agamemnons maske i Mykene. Han publiserte raskt sine forskningsresultater og vant internasjonal anerkjennelse, hvorved også interessen for arkeologi raskt spredte seg. Ytterligere et bidrag til den arkeologiske vitenskap var å forstå verdien av keramiske funn. Senere forskning har vist at Schliemann trolig forbedret sine resultater fra utgravningene. Arkeologien har siden da utviklet forbedrede metoder. Men allerede i samtiden ble han kritisert blant annet for å ha fusket med dateringer, for å få det til å passe i den antatte historiske sammenheng.[trenger referanse] Han var gift (1) i 1852 med Jekaterina Petrowna Lyshina, (2) 1869 med den syttenårige Sophia Engastromenos. Han er begravd i Athen. Bibliografi (utvalg)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
_(cropped).jpg)
