Harald Natvig
Harald Natvig (født 10. juni 1872 i Stavanger, død 1. august 1947 i Hjerkinn) var en norsk lege og skytter som konkurrerte på begynnelsen av 1900-tallet. LegeHarald Natvig var født i Stavanger, som sønn av skipsfører Jacob Andreas Natvig, og ble student i 1890 fra Kristiansand katedralskole, cand.med. 1898 og dr.med. 1906. Allerede som medisinsk student vikarierte han i 1897 en kort tid som kommunelege i Lyngør, og senere, i 1900 som gruvelege i Bossmo, Rana. Han tjenestegjorde i en årrekke ved forskjellige sykehus, dels som assistent dels som kandidat, og til slutt som reservelege. Fra november 1903 til juli 1905 var han «volontørassistent» ved Barnbördshuset i Helsingfors, hvor han utarbeidet sin doktorgradsavhandling, som ble trykt i Archiv für Gynäkologie (1905). I 1906 fikk Natvig den medisinske doktorgrad. Fra 1905 til 1907 var han underlege i Bergen, deretter fra 1908 til 1911 reservelege i Kristiania. Mellom 1910 og 1913 var han universitetsstipendiat i fødselsvitenskap og kvinnesykdommer. Ved opprettelsen av den nye Oslo kommunale Kvinneklinikk i 1930 ble Harald Natvig dens første overlege til 1938. Natvig tok skarp avstand fra abortfremkallelse på såkalt «humanitære og sociale indikasjoner». Harald Natvig besøkte de fleste europeiske land, dels som turist, dels for å se på fødselklinikker. Han gjorde også tjeneste som kirurg under to kriger, i serbisk tjeneste under den første Balkankrigen, og som leder av Norges Røde Kors ambulanse i Finland under borgerkrigen i 1918. Han tok mange fotografier fra krigen som i dag er klassiske innen sin sjanger, og er trykt i mange vitenskapelige verker om krig. SkytterHarald Natvig deltok i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen og tok laggull i løpende hjort, både enkelt- og dobbeltskudd. I tillegg tok han individuell bronsemedalje i løpende hjort, enkeltskudd. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris, ble det igjen laggull i løpende hjort, enkeltskudd og lagsølv i løpende hjort, dobbeltskudd. Bibliografi
Litteratur
Eksterne lenker
|